Nord-Norge i Kommune-NM

Kommune-NM er en årlig rangering av de økonomiske prestasjonene og rammebetingelsene i norske kommuner.

Årets kommune-NM ble nylig publisert av NHO og Menon Economics. Kommune-NM 2017 dekker fem temaområder: Næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommuneøkonomi.

Fylkene med de største byene og tett befolkede kommunene Oslo, Akershus, Sør-Trøndelag, Rogaland og Hordaland rangeres høyest. De nordligste fylkene, innlandsfylkene og fylker uten større byer rangeres generelt lavere. Kommunene som rangeres høyest følger et mønster over Østlandsområdet fra Eidsvoll til Kongsberg i vest og Råde i sør, og videre rundt kysten, langs Vestlandet og opp til Sunnfjord. Også bykommuner som Hamar, Ålesund, Molde, Trondheim, Bodø, og Tromsø gjør det bra.

Nordnorske kommuner skårer gjennomgående lavt, men i Troms og Finnmark har man de siste 5 årene sett en markant forbedring i rangeringer. I Nordland derimot har gjennomsnittskommunen ikke forbedret rangeringen de siste fem årene. Denne utviklingen er illustrert i figuren nedenfor for perioden 2011 til 2016. Jo høyere søyle, jo bedre rangering.

Noen kommuner i Nord-Norge har hatt en særlig imponerende utvikling i Kommune-NM de siste 5 årene.

Gildeskål

Har rykket opp 77 plasser. Dette skyldes hovedsakelig bedre kommuneøkonomi og høyere utdanningsnivå (med fagprøver først og fremst). Kommunen har også en kraftig reduksjon i arbeidsledigheten og gått fra negativ til positiv befolkningsvekst.

Vevelstad

Har rykket opp 71 plasser. Dette handler mest om bedre befolkningsvekst og langt bedre tall for netto innflytting til kommunen, dels drevet av at kommunen har valgt å bosette mange flyktninger. Vevelstad har også god framgang på utdanning, sykefravær og uføre.

Båtsfjord

Har rykket opp 70 plasser. Det er først og fremst befolkningsvekst og endring i antall unge per eldre i arbeidsstyrken som driver dette. Båtsfjord kan også vise til en langt bedre utvikling mht. sykefravær og andel uføre.

 

Andre kommuner i Nord-Norge sliter tungt med økonomi og vekst og faller derfor kraftig i rangeringen de siste 5 årene.

Hattfjelldal

Faller 55 plasser hovedsakelig på grunn av dårlig befolkningsvekst. Vi finner også redusert kjøp av private tjenester fra kommunen og et mindre variert næringsliv.

Andøy

Kommunen faller 81 plasser hovedsakelig pga. lavere sysselsettingsgrad og økt netto utflytting og befolkningsreduksjon. Vi ser også en markant reduksjon i andelen med fagprøve.

Træna

Faller tilbake hele 121 plasser. Dette er drevet av demografiske indikatorer. Et fall fra +3,0 til -1,7 prosent i årlig befolkningsvekst. Flere eldre sett opp mot de yngre, en økning i sykefravær og en økning i ledigheten 0,9 til 3,6 prosent av yrkesbefolkningen. Træna rangerte veldig høyt i 2011 på grunn av arbeidsmarked og demografi, så fallhøyden var stor for et ellers lite samfunn. Hva er det egentlig som har skjedd på Træna?

Siste nytt