Skiftende skydekke for nordnorsk økonomi

Utviklingen i nordnorsk økonomi har lenge vært en solskinnshistorie. I de kommende årene vil økonomien fortsatt vokse raskere enn nasjonalt, men veksten vil nå bare ligge et lite skritt foran resten av landet. Tre mørke skyer demper de tidligere så lyse utsiktene for landsdelen. Kapasitetsbegrensninger i sjømatproduksjonen, lufthavninfrastrukturen og arbeidstilbudet hindrer videre vekst. Men nordlendinger er vant til raske værskifter, og med riktig satsing kan problemene løses.
Nord-Norge 2016 2017 2018 2019
Privat konsum 2.0 2.0 2.5 2.5
Konsum i offentlig forvaltning 1.7 2.5 2.0 2.0
Brutto investeringer i fast realkapital 6.8 5.0 2.0 2.0
Eksport til utlandet 3.0 2.5 2.0 2.0
Import fra utlandet 4.0 3.0 2.3 2.0
Eksport til resten av landet 1.9 2.0 2.0 2.0
Import fra resten av landet 3.0 3.0 2.3 2.0
BNP (verdiskaping) 2.0 2.1 2.0 2.3
Sysselsettingsvekst 0.9 0.5 0.5 0.5
Registrert ledighet, NAV 2.5 2.5 2.5 2.5

 

De nordnorske husholdningenes konsum har hatt en redusert vekst siden slutten av 2016. Den imponerende omsetningsøkningen i varehandelen fra 2015 og 2016, er nå normalisert og på samme nivå som nasjonalt. Husholdningenes inntekter økte mer i Nord-Norge enn i resten av landet i perioden 2013-2015. I 2016 økte de med 7,8 prosent (målt gjennom skatteinntekter til kommunene), og da noe lavere enn på landsbasis.

Gjennom lavkonjunkturen var sysselsettingsveksten høyere i Nord-Norge enn nasjonalt, men nå er potensialet for videre vekst mindre. Det er rett og slett for få folk å ta av, samtidig som arbeidsledigheten ikke kan bli stort lavere. Med et slikt press i arbeidsmarkedet, må lønningene forventes å øke markant i de delene av økonomien der lønnsveksten først og fremst styres lokalt.

Boligprisene faller nå. September var sjette måned på rad med fall, men årsveksten er fremdeles så vidt positiv. I Nord-Norge som helhet har prisveksten bremset kraftig opp, og Tromsø og Bodø opplever prisfall. Det er grunn til å forvente en reduksjon på opptil 5 prosent i Nord-Norge, før prisene stabiliserer seg fra og med annet halvår i 2018. Prisfallet vil etter all sannsynlighet ikke bli like sterkt i nord som i sør.

Forventninger om høyere lønnsvekst gjør at husholdningene i landsdelen tror på en solid konsumvekst ut 2018, om lag på linje med resten av landet.

Investeringer

Investeringsveksten i Nord-Norge var kraftig i 2016 og fortsatte inn i 2017, først og fremt på grunn av høy igangsetting av nye boligprosjekter. En rekke av prosjektene har aktiviteter gående langt inn i 2018, men ifølge SSB er ikke byggenæringens ordrereserver slik de har vært. Med et fall i boligprisene må vi forvente at boliginvesteringene vil gå ytterligere ned også i Nord-Norge.

I anleggsnæringen, hvor bygging av vei og annen infrastruktur styrer aktivitetene, er ikke bildet like dystert. Her er ordrereservene på vei opp, og en ambisiøs nasjonal transportplan sikrer at veksten fortsetter i samme tempo de neste årene.

I Nordland planlegges det flere vann- og vindkraftutbygginger. Energiselskapene Fortum og Nordkraft har inngått store avtaler om videre vindkraftsatsing i Ofoten og Vesterålen, og Eolus Vind Norge AS har fått konsesjon til bygging av Øyfjellet vindkraftverk ved Mosjøen. Dermed vil kraftsiden bidra til å trekke opp de samlede investeringstallene de neste årene.

Leverandørindustrien i Nord-Norge sliter fortsatt, men i følge analysen «Levert», forventes det bedre tider til neste år. I olje- og gassektoren arbeides det aktivt med utbyggingsløsninger for Johan Castberg-feltet i Barentshavet. Det er likevel liten grunn til å forvente at de store prosjektene lengst nord vil påvirke investeringene på landsiden i særlig grad før i 2020.

Det er først og fremst forventet lønnsomhet som styrer bedriftenes investeringsplaner. I følge Norges Banks regionale nettverk, forventer bedriftene i Nord-Norge svak vekst i investeringene Samlet sett må det derfor forventes at investeringsveksten skal ned fra fjorårets høye nivå, og at den blir på 2 prosent neste år. Fallende boligpriser vil påvirke investeringsveksten de kommende årene, men investeringer i kraftforsyning og oljenæringen vil dempe oppbremsingen. KB forventer en vekst på 2 prosent også i 2019.

Eksport

Nordnorske eksportører nyter godt av fordelaktig prisutvikling på sine varer. Verdien av nordnorsk vareeksport var 9 prosent høyere i årets første åtte måneder enn i samme periode i fjor. Dette handler mest om god prisutvikling og mindre om volumvekst. Samlet sett tror KB på en nordnorsk eksportvekst på 2,5 prosent i år, målt i faste priser. Eksportører vil oppleve større etterspørsel fra Europa, men uten bedre kapasitet kan ikke volumene øke noe særlig. Med en sterkere krone fremover, kan vi forvente at veksten vil reduseres til omtrent 2 prosent. At oppbremsingen ikke blir større, skyldes de optimistiske forventningene til turistnæringen.

Nærmere om viktige eksportnæringer

Sjømat

Verdien av sjømateksporten fra Nord-Norge økte med hele 22,5 prosent i 2016. I årets første 8 måneder har veksten fortsatt, men da kun med 6 prosent. Næringen nyter fortsatt godt av høye priser på oppdrettslaks og fersk hvitfisk, men pristrenden for laks peker nedover.

I nord sliter sjømatnæringen med å øke volumene. Det gjelder særlig innenfor oppdrett, men også kyst- og havfisket slet og hadde nullvekst i leveransene til nordnorske fiskemottak i 2016. Fram til oktober i år har det vært en volumøkning på 8 prosent for landet totalt sett. Det er særlig fiske av kolmule, sild og tobis som trekker opp, men seifisket har også vært godt. Det er grunn til å tro at volumveksten har vært god også hos nordnorske fiskere.

Innenfor oppdrett er det ingen vekst å spore. I 2016 var det nullvekst i produksjon av laks og ørret i Nord-Norge, og for landet som helhet har produksjonen i årets første 40 uker også vært uendret fra samme periode i 2016.

Behovet for å bekjempe lakselus begrenser utsiktene for økt produksjon. Luseproblemet har bidratt til stopp i konsesjonstildelingen, men Fiskeridirektoratet åpnet for å søke om utviklingstillatelser i november 2015. Av de nærmere 40 søknadene om utviklingstillatelser, har kun fem fått tilsagn. To av disse er i Nord-Norge. Nordlaks Oppdrett AS har fått 10 tillatelser med total produksjonsmengde på 7800 tonn for sitt oppdrettskonsept til havs, kalt Havfarm. Volumet tilsvarer 3 prosent av det som ble produsert i Nordland i 2016, og er den største tildelingen av utviklingskonsesjoner. De nye teknologiene med lukkede anlegg og nedsenkede merder er fortsatt på utprøvingsstadiet, men det er gode nyheter at Nord-Norge leder an i utviklingen.

Ut 2019 kan vi ikke forvente særlig endring i sjømatvolumene fra Nord-Norge. Sjømatprisene vil sannsynligvis holde seg høye noen år, men ikke på de nivåene man har hatt de seneste årene. Både prisen på hvitfisk og rødfisk har vist en svakere utvikling i senere tid. Samtidig vil noe høyere økonomisk vekst, både i Europa og globalt, trekke prisene opp. Dermed er det sannsynlig at også verdien på sjømateksporten vil oppleve nullvekst ut 2019.

Turisme

Nordnorsk reiselivsnæring er i sterk vekst. Med unntak av en liten nedtur i 2013, har antall overnattinger steget med godt over 10 prosent hvert år Dette er jevnt over høyere enn på landsbasis. I 2016 økte antall overnattinger for utlendinger med 21 prosent. Fjorårets vekst i Nord-Norge var ikke annet enn imponerende og endte 11 prosentpoeng høyere enn på landsbasis. Veksten for 2017 ser ikke like kraftig ut for Nord-Norges del. I årets første åtte måneder økte antall overnattinger for utlendinger med 2,5 %, sammenlignet med samme periode i fjor.

Spesielt i Troms er veksten sterk, med 3 ganger så mange utenlandske overnattingsdøgn som for 10 år siden. Boomen kan i stor grad tilskrives økt vinterturisme og suksess med opplevelser for Nordlys-turister. Den høye veksten i Troms indikerer et stort potensial også i Nordland og Finnmark. Lofoten har blitt et trekkplaster og får mye oppmerksomhet internasjonalt, men også nærliggende områder som Vesterålen og Steigen, har store muligheter for vekst. Med en ny og bedre flyplass i Mo i Rana, vil også Helgeland kunne forberede seg på en solid økning i antall besøkende i årene som kommer.

Bedre tider i den globale økonomien, og spesielt i Europa, taler for at denne trenden vil fortsette. Reiselivsnæringen er imidlertid svært sensitiv for prisendringer. En sterkere norsk valuta og økt moms, som er meldt i Statsbudsjettet for 2018, kan få konsekvenser for næringen. Den svake veksten så langt i år tyder på at tilstrømningen vil avta de kommende årene. Begrenset tilgjengelighet og dyre flybilletter tilsier også at etterspørselen etter nordnorske reiselivstjenester ikke vil kunne vokse i samme tempo som før. Likevel forventer KB en årlig økning i nordnorsk reiselivseksport på opp mot 5 prosent de neste årene, men at veksten vil avta. Norske turisters konsumvekst i nord vil ligge godt under halvparten av dette.

Metaller

Nord-Norge eksporterte metaller, kjemiprodukter og bearbeidede varer for nærmere 12 milliarder kroner i 2016. Dette er en nedgang fra året før, noe som skyldes et prisfall på 8 prosent på disse typene produkter. At kinesiske leverandører har kommet på banen, er med på å presse lønnsomheten ned.

Ifølge Indeks Nordland ligger metallprodusentene på kapasitetsgrensen, og skal næringen vokse må investeringene øke. Tegn på redusert lønnsomhet er ikke det beste utgangspunktet for å øke investeringene, men flere nye prosjekter er likevel i startfasen. I Narvik vurderes bygging av et stålverk, og i Glomfjord jobbes det med å etablere en magnesiumfabrikk. Elkems overtakelse av Fesil Rana Metall kan by på nye muligheter, og Glencore Manganese i Mo i Rana har investert i ny teknologi som øker deres kapasitet. I tillegg kan SSB rapportere om en liten stigning i antall ansatte i metallindustrien i Nord-Norge.

I sum peker dette i retning av at industriens kapasitet økes de neste årene, og KB anslår en volumøkning på 2 prosent per år de neste 2 årene hvor nærmest alt går til eksport.

Andre næringers vekstutsikter

Mineralnæringen

Mineralnæringens bidrag til nordnorsk økonomi har vært på vikende front de siste årene. Sysselsettingstallene for 2016 viser en nedgang på 3 prosent. Men noen nyheter skaper grobunn for optimisme.

I 2016 fikk Elkem godkjenning for utvinning av kvarts i Nasafjell i Rana kommune. Nasafjell regnes for å være ett av Nord-Europas største og viktigste gangkvartsfelter, estimert til å være 10 ganger større enn andre kjente forekomster i Norge. Elkem vurderer å bruke en del av denne kvartsen til produksjon av silisiumprodukter ved Elkem Salten i Sørfold. Selskapet jobber nå med knytte nødvendig infrastruktur til feltet og anslår en oppstart av produksjonen tidligst i 2020.

Ett år etter konkursen i Sydvaranger Gruve åpnes gruvegangene igjen. Etter flere måneder med vedlikehold av utstyret i gruven, annonserer eier Felix Tschudi at selskapet nå starter opp igjen med begrenset drift.

Ifølge IMF vil verdensmarkedsprisene på aluminium og jernmalm forbli lave en stund. Global satsing på fornybar energi kan likevel gi økt etterspørsel etter nordnorske mineraler.

 

Offentlig sektor

Statsbudsjettet for 2018 inneholder flere gode nyheter for Nord-Norge. Regjeringen foreslår at den differensierte arbeidsgiveravgiften for transport- og energibedrifter gjeninnføres. Det skal bygges veier for 3,1 milliarder i landsdelen, og et nytt senter for hav og arktiske spørsmål er foreslått opprettet i Tromsø. Regjeringen melder også om satsinger for økt tilstedeværelse av forsvaret i nord, med etablering av et jegerkompani ved Garnisonen i Sør-Varanger, anskaffelsen av kampluftvern til Hæren og oppstart av å bygge opp Evenes som base for maritime patruljefly og operasjonsbase for F-35 kampfly. Regjeringen forslår også å fjerne kommunenes mulighet til å legge eiendomsskatt på såkalte «verk og bruk». Det åpner blant annet for at utenlandske dataselskaper igjen kan rette sine øyne mot trygg tilgang på rimelig kraft og vannkjøling for storskala datasentre.

Veksten i offentlig konsum var relativt svak i 2016. I år ser veksten ut til å øke, men med gjenvalgt borgerlig regjering tror KB på en reduksjon i regionale overføringer til landsdelen. Sektoren står stadig for en betydelig andel av nordnorske sysselsatte, og i 2016 var sysselsettingsveksten fremdeles høyere enn i privat sektor. Lav befolkningsvekst og muligheter for reduksjon i statlige overføringer, kan føre til at offentlig sektor blir av mindre betydning i Nord-Norge fremover. KB tror på 2,5 prosent vekst i offentlig konsum i år, og 2 prosent de kommende årene. Dette er lavere enn den nasjonale veksten.

Sysselsetting, ledighetstall og demografi

Etterspørselen etter arbeidskraft har lenge vært høy i Nord-Norge. Sysselsettingsveksten var nærmere 1 prosent i 2016, mot knappe 0,2 nasjonalt. Ledigheten i nord har vært lavere enn i landet som helhet, og har falt gjennom hele 2016 og 2017. Nytt av året er at også de nasjonale ledighetstallene har bedret seg.

Samtidig er befolkningsveksten i Nord-Norge svak. Siden arbeidsledigheten er svært lav, gjør den svake befolkningsveksten det vanskelig å holde sysselsettingsveksten oppe. KB tror derfor at sysselsettingsveksten i landsdelen vil falle til 0,5 prosent per år de kommende årene. Mangel på arbeidskraft setter tydelige begrensninger for videre økonomisk vekst.

For en mer inngående analyse av arbeidsmarkedet og befolkningsutviklingen i Nord-Norge, les KBs siste spesialutgaver om arbeidsmarkedet og demografi.