Oljebremsen brer om seg

For første gang siden gjeldskrisen rammet Europa forventes norsk økonomi å vokse saktere enn i EU. Siden oljeinvesteringene nådde toppen i 2014, har minst 25 000 jobber forsvunnet i oljerelatert industri. Til nå har Sør- og Vestlandet tatt det meste av støyten, men med vedvarende effektivisering og kostnadskutt, vil de negative virkningene spre seg til resten av økonomien. Det store spørsmålet er om forbruksveksten og boligmarkedet vil bli rammet. Skjer det, kan nedturen bli bratt. Med norsk økonomis rom for en ekspansiv finanspolitikk, er det tvilsomt at veksten blir negativ, men Norge går noen svake år i møte.

40 000 oljejobber kan forsvinne

Fallet i oljeprisen og den reduserte aktiviteten i petroleumsindustrien begynner for alvor å merkes i norsk økonomi. Så langt er over 25 000 arbeidsplasser i leverandørindustrien borte, og ytterligere 15 000 oljejobber kan forsvinne i løpet av kort tid, ifølge NAVs oversikt over varslede kutt.

Fram til nå er det primært oljeindustrien selv og den tilknyttede leverandørindustrien som har kuttet ansatte, og det er Stavanger-området som har fått hardest medfart. Nå brer imidlertid virkningene om seg.

Det forventede fallet i global oljeproduksjon har uteblitt. Uro i Kina og en verdensøkonomisk opptur som skynder seg langsomt, gir lite drahjelp fra etterspørselssiden i oljemarkedet. Prisene kan derfor holde seg lave betydelig lenger enn først antatt.

Med vedvarende lav oljepris og fortsatt fall i investeringene offshore, vil nedgangen slå kraftig inn i fastlandsøkonomien. I første omgang vil effektiviseringen og kostnadsreduksjonene påvirke vare- og tjenesteleverandørene i tilgrensende næringer og regioner. Men, etter hvert som etterspørselen avtar, vil ringvirkningene spre seg til resten av næringslivet.

Omfanget er vanskelig å beregne, men når oljenæringen sysselsetter rundt 200 000 personer på land, kan konsekvensene bli store. Den største usikkerheten er imidlertid knyttet til om ledigheten vil stige så mye at det gir utslag også i boligmarked og forbruk.

Oljeprisen treffer boligmarkedet

Økende ledighet og negative forventninger påvirker boligmarkedet, og de mest oljedominerte regionene opplever allerede fallende boligpriser. Så langt i år har prisene i Stavanger falt med 4,2 %. Utviklingen i Norge generelt er imidlertid mer positiv, med 3,4 % vekst i samme periode. Mye av veksten er imidlertid drevet av et brennhett boligmarked i Oslo, med en økning på 6,2 % så langt i 2015.

Når oljebremsen nå brer om seg vil flere regioner kunne oppleve boligprisfall, noe som igjen kan slå ut i økt sparing og lavere forbruk. Kommer omslaget i boligmarkedet hardt og brått, kan det også påvirke den finansielle stabiliteten på grunn av norske husholdningers høye gjeldsgrad. Risikoen for et slikt scenario er imidlertid liten foreløpig.

 

Fig2

Fig1

Forbruket blir avgjørende

I tider med lav aktivitet i norsk økonomi er forbruket en viktig driver for vekst. I 2014 stod forbruket for hele 57 % av BNP Fastlands-Norge. Til nå har den positive konsumveksten fortsatt, til tross for økende ledighet og svekket optimisme. I andre kvartal 2015 økte husholdningenes konsum med 0,6 %. Dette var et viktig bidrag til en moderat vekst i norsk økonomi. Lave renter framover styrker kjøpekraften, tross lav lønnsvekst og økt inflasjon. Dette kan bidra til fortsatt forbruksvekst i 2016 og 2017, men risikoen er helt klart på nedsiden. De fleste indekser for forbrukertillit i Norge viser en klar fallende trend, og norske forbrukere ser for første gang på nesten 6 år negativt på den framtidige økonomiske utviklingen.

Eksportvekst hjelper noe

Den svake kronen har til en viss grad fungert som en buffer for fallende aktivitet i petroleumsindustrien. Økt konkurransekraft har bidratt til vekst i eksporten fra Fastlands-Norge, men dette dekker bare delvis opp for nedturen i oljedominerte næringer. Eksport av tradisjonelle varer utenom raffinerte oljeprodukter kan vise til en vekst på hele 5,2 % i andre kvartal 2015, sammenlignet med samme periode året før. Fortsatt lave renteutsikter og forsiktig bedring i Europa gir håp om at eksportveksten vil fortsette.

Kinas økonomiske problemer lurer imidlertid i bakgrunnen, og det er tegn til at verdensmarkedsprisene for viktige norske eksportvarer fortsetter å falle. Dette kan legge en demper på aktivitetsveksten og lønnsomheten i de eksportrettede næringene.

Investeringene lar vente på seg

Økt eksport har imidlertid ikke ført til større investeringsvekst i fastlandsøkonomien. Investeringene i industri og bergverk fortsetter å falle, men noe mindre i andre kvartal i år. Oljeinvesteringene har foreløpig falt mindre enn fryktet, men prognosene for de neste par årene er kraftig nedjustert i kjølvannet av lavere forventninger til oljeprisen. Det er derfor lite drahjelp å få fra investeringer i leverandørindustrien. Boliginvesteringene er derimot på vei oppover igjen, men blir oppsvinget midlertidig, vil også husholdningenes investeringer trekke veksten ned.

Det offentlige bremser nedturen

Etter hvert som arbeidsledigheten øker og det økonomiske klimaet hardner til, vil regjeringen komme sterkere på banen. Med oljefondet i ryggen, er norske myndigheter i en unik posisjon til å gjennomføre motkonjunkturpolitikk. Nye skatteletter er varslet, og med stadig voksende ledighet er det sannsynlig at viljen til en mer ekspansiv finanspolitikk er stor.

Økte offentlige investeringer og forbruk vil bidra til å holde veksten oppe og begrense ledigheten. Særskilte tiltak for raskere omstilling er også varslet, men det er usikkert hvilken effekt de vil gi.

Omfanget av offentlig pengebruk er imidlertid ikke det eneste av betydning. Det er også viktig at det offentlige utnytter de ledige ressursene effektivt.

I tillegg kan overdreven bruk av offentlige midler legge bånd på pengepolitiske stimulanser. Dersom finanspolitikken spenner bein for rentekutt, kan konsekvensen bli en styrket krone, noe som igjen kan redusere mulighetene for omstilling i det private næringslivet.

Tab1