Offentlig kraft og transport

Det offentlige eier en mindre andel av næringslivet i Nord-Norge enn i landet forøvrig. Eierskapet er konsentrert rundt kraftnæringen og persontransport, og de offentlige eierne spiller forskjellige roller i næringslivet. Staten bidrar med eiendomsutvikling og lån til bedrifter og landbruk, mens kommuner og fylkeskommuner bruker eierskapet til å sikre regionale interesser eller stimulere foregangsbedrifter og næringsutvikling. Kommunene er de viktigste offentlige eierne lokalt sett, med eierskap i infrastruktur, tjenesteyting og transport.

Stor sektor, beskjeden eier

Offentlig eierskap er et samlebegrep for eierskap gjennom tre forvaltningsnivåer; stat, fylkeskommune og kommune.

Offentlig forvaltning er stor i Nord-Norge. Den står for 40 % av sysselsettingen og 37 % av verdiskapingen i landsdelen, mot henholdsvis 29 % og 22 % i landet som helhet.

Det offentlige som eier utenfor forvaltningen er ikke like framtredende. Det offentliges eierskap står bak 17 % av verdiskapingen i nordnorsk næringsliv, mot 21 % i Norge totalt. Forskjellen er i stor grad et resultat av at det meste av petroleums- næringen er lokalisert i sør.

Mest eierskap i kraft og transport

Målt i verdiskaping er det offentlige særlig store innen nordnorsk kraftproduksjon og transport, men det offentlige er inne som eier i de fleste næringer i landsdelen.

De store statlig eide bedriftene som Statoil, Statkraft, Avinor og Posten, er først og fremst representert med avdelingskontorer i landsdelen.

Kommuner og fylkeskommuners eierskap i næringslivet er særlig markant i vannkraft og selskap med lokale politiske mål, som Nordnorsk reiseliv AS, Hålogaland teater og Nordland teater. I Nord-Norge har fylkeskommunenes eierskap fått mye oppmerksomhet, men tallene viser at staten og kommunene spiller en langt viktigere rolle som eier.

Det offentlige som strategisk eier

Gjennom 90-tallet tok landsdelens politikere og næringslivsledere til orde for at det offentlige burde være hovedeier i finansielle og industrielle selskap som kunne bli lokomotiver for næringslivet. Tanken var at slike selskap skulle fungere som motvekt til selskap med eierskap utenfor regionen og bidra til å bygge lokal eierkompetanse. Troms Kraft og Hurtigruten er gode eksempler på slike strategiske eierskap. Erfaringene viser at dette er et vanskelig farvann å ferdes i.

Eierskap for å sikre lokal forankring

I den senere tid har fylkeskommunene, da særlig Nordland, brukt eierskap som verktøy for å sikre regional forankring av virksomheter i stedet for å ta majoritetseierens rolle i bedriftene. I Nordland har fylkeskommunen brukt betydelige ressurser på å hindre oppkjøp som kunne ført til aktivitetskutt i fylket. Kjente eksempler er situasjonene hvor Nordlandsbanken, Salten kraftsamband, DIPS og relativt nylig Widerøe kunne endt med majoritetseiere utenfor fylket.

Et aktivt majoritetseierskap i næringslivet er komplisert, og det krever en kompetanse fylkeskommuner har vanskelig for å tilegne seg. Å sitte på mindre styrende eller blokkerende eierposter, kan gi det offentlige langt mer igjen for investeringene. Denne tankegangen preger i økende grad statens eierstrategi, og det er grunn til å forvente at også fylker og kommuner i Nord-Norge vil prioritere denne eierstrategien i større grad.

Fig16

Virkemiddelapparatet – eier og kapitaltilbyder

Staten bidrar til næringsutvikling i Nord- Norge på ulike måter. De viktigste virkemidlene forvaltes av SIVA og Innovasjon Norge. SIVA legger til rette for næringsutvikling ved å bygge industri- og innovasjonsbygg og møteplasser for næringslivet, mens Innovasjon Norge støtter bedrifter med tilskudd, lån og egenkapital gjennom såkornfond.

Sammen med andre virkemidler, skal SIVA sørge for en regional fordeling av industri- veksten. I Nord-Norge var SIVA sentral i etableringen av Nexans kabelfabrikk på Rognan i 1972 og REC i Narvik på 2000- tallet. Flere steder vises resultatene av SIVAs engasjement; fra anleggene til Lofotprodukt på Leknes og Coastbase Nordland i Sandes- sjøen til Nexans industrihaller på Rognan.

Siva i Nord-Norge Antall
Eiendommer 21
Inkubatorer 9
Næringshager 11
Innovasjonsselskap 5

 

SIVA utvikler og huser noen av de aller viktigste kunnskapsmiljøene i Nord-Norge. Enten gjennom å tilrettelegge med gode og rimelige lokaler, eller ved å støtte innovasjonsmiljøer.

Innovasjon Norge gir lavrisikolån til næringslivet i Nord-Norge, noe som er et viktig supplement til bankenes lånevirksomhet. Totalt utgjorde disse lavrisiko- lånene 641 millioner kroner i 2014, og to tredjedeler av dette gikk til fiskeflåten.

Landbruket benytter seg også flittig av Innovasjon Norges låneordninger, men her er det tydelige regionale forskjeller. Mens de private bankene har engasjert seg i landbruket i Nordland, har bankene i Troms tradisjonelt sett ikke ønsket å finansiere landbruksnæringen. Dermed har Innovasjon Norge fått en sterkere og viktigere rolle som finanskilde for landbruksnæringen i Troms enn i Nordland.

For å redusere risikoen for bedrifter og utløse investeringer, gir Innovasjon Norge også ulike typer tilskudd til næringslivet. Til sammen beløp de seg til over 400 millioner kroner i 2014. Omtrent en tredjedel av dette gikk til bedriftsutvikling.

I 2014 ga Innovasjon Norge også over 100 etablerertilskudd til unge bedrifter i Nord-Norge, totalt 24 millioner kroner. Støtten kommer godt med for de nordligste fylkene som er blant de fylkene der færrest gründere lykkes.