Nordnorsk økonomi - de viktigste næringene

Nord Norge 2016 – 2018 - fortsatt høyere vekst enn resten av landet

I følge SSB lå den årlige veksten i Nord-Norges økonomi nesten ett prosentpoeng høyere enn i resten av landet i perioden 2008-2013. Det kan høres lite ut, men på lang sikt gir dette store tall. KBs beregninger viser at forskjellen i vekst har vært enda større etter 2013. Det som har slått positivt ut i nord, er kraftig vekst i sjømat- og reiselivsnæringen, økende eksport fra prosessindustrien, og ikke minst at Nord-Norge har vært mindre utsatt for oljebremsen. Spørsmålet er om denne trenden fortsetter, og svaret er ja.

De fleste indikatorene peker mot fortsatt høy vekst de neste to årene. Samtidig sliter landsdelen med manglende kapasitet. Mange næringer får ikke tak i kompetansen de trenger, og det legger begrensninger på hvor mye verdier som kan skapes fremover.

 

Prognose for økonomien i Nord-Norge og Norge for perioden 2016 – 2018: Årlig vekst i prosent

NNogN

Privat konsum

Privat konsum vokser nå raskere i Nord-Norge enn i resten av landet. Det er god grunn til å forvente at dette vil fortsette. Årsveksten i varehandelsomsetningen i første halvdel av 2016 var på hele 11 prosent. Det er et svært høyt tall, og dobbelt så høyt som i resten av landet. Inntektsveksten målt gjennom skatteinntekter til kommunene økte med 7,7 prosent i 2015, mot 5,9 prosent i resten av landet. Videre er ledigheten lav, uten at det er noen tegn til at den skal øke i nær fremtid. Usikkerheten i arbeidsmarkedet peker heller i motsatt retning. Sammen med lave renter og høy boligprisvekst i de større byene i Nord-Norge, tilsier dette sterk konsumvekst de neste to årene. Med en styrket krone på sikt, vil også varer fra utlandet bli billigere, noe som stimulerer til ytterligere konsumvekst.

 

Varehandelsomsetning (Prosentvis vekst fra samme periode i fjor, 6 måneders glidende gjennomsnitt), kilde: SSB

Varehandel

Investeringer

Investeringsveksten i Nord-Norge er også sterk. Fordi det nordnorske næringslivet på fastlandet i liten grad er eksponert mot olje- og gassnæringen, vil bedriftenes investeringer vokse raskere i nord enn i sør. I følge Norges Banks regionale nettverk, forventer nordnorske bedrifter nå en høyere investeringsvekst enn ellers i landet. Det er videre grunn til å forvente at mange bedrifter vil forsøke å kompensere for manglende tilgang på arbeidskraft gjennom investeringer.

Boliginvesteringene vil også holde seg høye. Igangsettingen av nye boliger ligger merkbart over resten av landet, og ordrereservene i bygg og anlegg er store. Beregninger fra landsdelens byggebransje og anleggsnæring, viser svært høy aktivitetsvekst. Dette går hånd i hånd med en kraftig økning i investeringer i bygg og infrastruktur.

Den særlig høye investeringsveksten i byggebransjen drives delvis av økningen i boligpriser. Nye fylkesvise prognoser fra Norges Eiendomsmeglerforbund anslår en prisvekst i Nordland, Troms og Finnmark på henholdsvis 21, 17 og 15 prosent i perioden 2016 til 2018.

Kommunale og statlige investeringer ventes også å øke markant. Nye prognoser for kommunes investeringer viser rundt 4 prosent årlig vekst.

KB forventer at investeringene øker med 4 til 5 prosent til neste år. Avtakende vekstimpulser fra eksportrettet virksomhet gjør at det forventes noe lavere vekst i 2018.

 

Boligpriser (prosentvis vekst fra samme perioden i fjor), kilde: SSB

Bolig

Eksport

Nordnorske bedrifters eksportsuksess vil fortsette ut 2018. I følge SSB, var eksportverdien fra Nord-Norge 11 prosent høyere i årets første åtte måneder enn i samme periode i fjor. Samlet sett tror KB på 7 prosent økning i eksporten i år, målt i faste priser. De kommende årene vil gi noe mer dempet vekst i eksporten, dels som følge av lavere volumvekst i sjømatnæringen, og dels som følge av at kronen styrker seg noe igjen.

Eksportnæringenes utsikter de neste 2 årene

Eksporten av sjømat fra Nord-Norge ligger så langt i år 25 prosent over fjoråret. Det er med andre ord snakk om rekordvekst i denne næringen. Verdien av norsk lakseeksport så langt i år, er 35 prosent høyere enn i 2015, men det er utelukkende på grunn av økte priser. Eksportvolumet har faktisk falt med 5 prosent.

Når vi ser fremover, må vi forvente at produksjonsvolumene vil holdes nede på grunn av behovet for å bekjempe lakselus. Dette vil også gjelde for Nord-Norge, og særlig i Nordland, der lakselusproblematikken viser tegn til å øke. Det er heller ingen nye konsesjoner på gang som kan øke produksjonskapasiteten. Det globale tilbudet av fersk laks viser lite vekst. Det er derfor grunn til å forvente at prisen på laks vil forbli høy i lang tid.

 

Årlig vekst i samlet verdi på vareeksport (3 måneders glidende gjennomsnitt), Kilde:SSB

Vare

Reiselivseksporten i Nord-Norge er også i kraftig vekst. For vintersesongen ble det rapportert om 15-20 prosent flere overnattinger enn i 2015. Dette handler først og fremst om utenlandske turister på leting etter nordlys og arktiske opplevelser. Også sommermånedene viser betydelig vekst. Reiselivsaktører i Lofoten rapporterer om 20 prosent økning i antall turister sist sommer, men hele landsdelen merker den økte etterspørselen.

Avinors reisevaneundersøkelse for 2015 viser at fritidsreiser i Norge øker mye, mens forretningsreiser, spesielt innenlandske, avtar. I 2015 økte Avinors utlandstrafikk med 1,5 prosent, til 22,6 millioner passasjerer. Veksten i antall reiser fra utlandet kommer i all hovedsak fra utlendingers fritidsreiser til Norge. Rutene fra Oslo til Nord-Norge preges nå sterkt av den økte interessen for arktiske opplevelser.

 

Årlig vekst i antall overnattinger (6 måneders glidene gjennomsnitt), kilde: SSB

Overnatting

Utenlandsk etterspørsel etter turistopplevelser i Norge er svært sensitiv for kronekursen. I studien «En kunnskapsbasert reiselivsnæring», ble det vist at så mye som 80 prosent av endringene i reiselivseksporten kan tilskrives kostnadsendringer, og der er valutakursen helt sentral. Med en litt sterkere krone er det sannsynlig at den høye veksten i nordnorsk reiseliv vil avdempes noe i 2017 og 2018.

Tall for eksport fra kraftkrevende industri fra Nordland (Se Indeks Norland 2016), viser en forventet vekst på 5,5 prosent i år, noe som løfter eksporten til over 20 mrd kroner. En svekket krone og lave kraftpriser har så langt styrket konkurranseevnen til norsk prosessindustri.

Paris-avtalen og EUs klimapolitikk vil legge sterke føringer for de enkelte lands prosessindustri fremover. Samtidig vil etterspørselen etter metaller og mineraler øke. Det gir vekstimpulser til en relativt sett ren norsk næring. Med en noe sterkere krone, må man likevel forvente en reversering av den konkurransefordelen næringen har hatt de siste to årene. Det er derfor grunn til å forvente litt lavere vekst i eksporten fra denne næringen i 2017 og 2018. Prognosene om høyere eksport er helt avhengige av at etterspørselsveksten fra Kina ikke bremser opp.

Andre næringers vekstutsikter

Det koker i bygg og anleggsnæringen

Innenfor bygg og anlegg er det gode tider, og den høye veksten ser ikke ut til å stanse med det første. Tall for ordrereserver viser høyere vekst i Nord-Norge enn i landet for øvrig, og at veksten er størst i byggenæringen. For igangsetting av boliger viser tallene at veksten er størst i Troms og Finnmark. Det er god grunn til å forvente en verdiskapingsvekst på over 10 prosent i denne næringen, både i 2017 og 2018.

I følge administrerende direktør Ruben Jensen i NESO (Nordnorske Entreprenørers Service-Organisasjon), var økningen på igangsatte prosjekter, målt i m², hele 69 prosent i Nord-Norge første halvår 2016, mot 13 prosent i Sør-Norge. Boligbyggingen økte tilsvarende med 59 prosent mot samme periode i 2015, mens Sør-Norge bare økte med 22 prosent. Alle de nordnorske fylkene har hatt en betydelig vekst, med Finnmark på topp. 

Anleggsaktiviteten er ifølge regionsjef Randi Pedersen i Maskinentreprenørenes Forbund Region Nord (MEF), også i kraftig vekst. Omsetningen er anslått til å øke med 2,6 mrd. kroner til neste år. Veksten kommer hovedsakelig innenfor veiutbygging og energianlegg, men også maritim infrastruktur vil få en betydelig økning neste år.

 

Igangsetting av nye boliger (vekst fra samme perioden i fjor), kilde: SSB

Nye boliger

Jensen i NESO uttaler at landsdelen fortsatt trenger impulser for videre vekst og utvikling. Det er et behov for at myndighetene legger til rette gjennom gode rammebetingelser og investeringer innenfor blant annet infrastruktur, energi, sjømat og mineraler.

Randi Pedersen i MEF peker nok en gang på utfordringene med å rekruttere nok arbeidskraft med kompetanse som fagarbeidere, teknikere og ingeniører. Som tidligere belyst i KB, er også størrelsen på kontraktene en stor utfordring for nordnorske anleggsentreprenører. Til tross for intenst arbeid med bransjeutvikling, er en rekke av dagens og framtidige oppdrag langt utenfor rekkevidde. Størrelsen på kontraktene har økt svært raskt, og resultatet kan på sikt bli et generelt kompetansefall i bransjen i nord. – Vi risikerer rett og slett å falle av hesten hvis vi ikke får satt ned farten, sier Pedersen.

 

Mineralnæringen

Gruvevirksomhet og bergverksdrift har samlet sett blitt skalert kraftig ned i Nord-Norge de siste 3 årene, særlig etter nedleggelsen av Sydvaranger Gruve. Samlet sett har sysselsettingen falt med over 30 prosent siden 2012. Nå ser vi nye konkrete igangsettinger og initiativer som kan revitalisere mineralnæringen i landsdelen. I løpet av de neste to årene vil man trolig få avklart mange prosjekter som kan øke mineralnæringens verdiskaping på sikt.

  • ·       Klebersteinsproduksjon i Linnajávrre
  • ·       Sibelco Nordic med mulige nye utvidelser
  • ·       Nytt kvartsittbrudd for Elkem på Saltfjellet
  • ·       Planer om å gjenåpne Sydvaranger Gruve
  • ·       Nye avklaringer knyttet til NUSSIRs kobbervirksomhet i Kvalsund

 

Offentlig sektor

De siste 5 årene har det blitt drøye 4000 flere ansatte i offentlig sektor i Nord-Norge. Halvparten finner man i statlig sektor, der veksten primært har kommet i Troms. Den andre halvdelen finner man i kommunal sektor, også her med langt sterkere vekst i Troms enn i de andre fylkene. I Finnmark ble det bare ansatt 66 flere i kommunal forvaltning fra 2010 til 2015.

I 2015 økte sysselsettingen i offentlig sektor i Nord-Norge med 2 prosent, noe som er langt mer enn i privat sektor. Det er fortsatt slik at offentlig sektor kan konkurrere med privat sektor i Nord-Norge på lønnsbetingelser, og så lenge de offentlige budsjettene fortsetter å øke markant, er det grunn til å forvente at sysselsettingen vil fortsette å stige i denne sektoren ut 2018. Særlig i Tromsø og Bodø vil veksten bli betydelig, ettersom behovet for kommunale tjenester vokser med folketallet.

Sysselsetting, ledighet og demografi i Nord-Norge

For tiden er det høy etterspørsel etter arbeidskraft i Nord-Norge. Dette kommer til syne gjennom lave ledighetstall og rapporter om mangel på arbeidskraft i næringslivet. Den registrerte arbeidsledigheten – slik den er beregnet hos NAV – ligger nå på 2,5 prosent for landsdelen totalt sett. Det er lavere enn det nasjonale ledighetsnivået. Raten har vært svakt fallende i den senere tid, men det er grenser for hvor mye lavere ledigheten kan bli. Fortsatt er ledigheten i Finnmark noe høyere enn i Nordland, som igjen ligger noe over Troms. Dette mønsteret har endret seg lite over tid.

I Norges Banks regionale nettverk er det bare på Østlandet at en større andel av bedriftene rapporterer om kapasitetsproblemer. Bedriftene i denne undersøkelsen er i liten grad bekymret for tilgangen på arbeidskraft, men andre signaler fra næringslivet tilsier at mange bedrifter i Nord-Norge sliter med å få tak i relevant kompetanse, der yrkesfaglig utdannede og ingeniører er særlig vanskelige å oppdrive.

 

Arbeidsledighetsrate (Prosentvis endring fra samme periode året før), kilde: NAV

Arbeidsledighet

Med fortsatt høy vekst i økonomien, er det vanskelig å se for seg at ledigheten skal øke. For å møte den høye etterspørselen etter arbeidskraft må sysselsettingen opp, men her støter landsdelen på et problem. Den demografiske utviklingen de siste tre årene peker i feil retning. Befolkningsveksten faller, folk blir stadig eldre, og de under tretti flytter ut. De siste ti årene er det innvandrerne som har sikret veksten i sysselsetting i Nord-Norge, og de har vært særlig viktige for distriktskommunene. Også i fremtiden må landsdelen hvile på arbeidskraft fra andre land.

 

Befolkningsvekst i Nord-Norge i forhold til nasjonal vekst (Prosentpoeng avvik), kilde: SSB

Befolkning

SSBs tall for sysselsettingsvekst de siste årene er vanskelige å tolke. Tall basert på ulike undersøkelser viser svært ulike trender. Dersom innvandringen holdes vedlike, kan man forvente en liten økning i sysselsettingen   i 2017 og 2018, men den demografiske utviklingen trekker i motsatt retning. Det er derfor viktig at både offentlig og privat sektor legger seg i selene for å gjøre landsdelen enda mer attraktiv som bo- og arbeidssted.