Nordnorsk økonomi

Nordnorsk vekst avtar fremover.

Skylaget tetter seg litt til for nordnorsk økonomi de neste årene, men det blir på ingen måte nedgangstider, bare tregere vekst. Fra og med i år forventes det en svakere vekst i Nord-Norge enn i resten av landet. Årsaken er at Nord-Norge ikke vil få med seg oppsvinget i olje- og gassinvesteringer med det første. I tillegg forventes veksten i eksportmarkedene å svekkes, dels som følge av en sterkere krone. Til tross for dette finnes det flere solgløtt, og både bedriftene og konsumentene er fortsatt optimistiske.
Foto: Ann Kristin Andreassen
Nord-Norge 2017 2018 2019 2020
Privat konsum 2.0 2.5 3.0 3.0
Konsum i offentlig forvaltning 2.5 2.0 2.0 2.0
Brutto investeringer i fast realkapital 5.0 1.0 3.0 4.0
Eksport til utlandet 2.5 2.0 2.0 2.0
Import fra utlandet 3.0 3.0 3.5 4.0
Eksport til resten av landet 2.0 2.0 2.0 2.0
Import fra resten av landet 3.0 2.0 3.0 3.5
BNP (verdiskaping) 2.1 1.7 1.7 1.5
Sysselsett-ingsvekst 0,5 0,5 0,5 0,5
Registrert ledighet NAV 2,5 2,5 2,5 2,5

 

Privat forbruk

Konsumveksten har vært relativt flat det siste året, men nå ser vi en opphenting i varehandelen i Nord-Norge. Dette vitner om en ny optimisme blant konsumentene. Med lav ledighet og høyere lønnsvekst i årene som kommer, tror vi på en svak økning i konsumveksten i Nord-Norge.

Kommunene skatteinntekter sier noe om husholdningenes inntekter, og disse inntektene øker mer i Nord-Norge enn i resten av landet. Skatteinntektene økte kraftig gjennom 2016 og 2017, mens veksten det siste året normaliserte seg på rundt 4 prosent.

Mangel på arbeidskraft fortsetter

At inntektsveksten i Nord-Norge nå ligger noe høyere enn i Norge, kan muligens forklares av presset i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten er lav målt i registrerte ledige hos NAV. Ser man på SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU), er imidlertid den siste tendensen at arbeidsledigheten er på vei opp i Nord-Norge. Dette kan være et tegn på svakere tider i bedriftene. Det faktum at befolkningsveksten i Nord-Norge viser en negativ trend, sett opp mot resten av landet, bidrar til ytterligere mangel på arbeidskraft. Det kan slå ut i høyere lønnsvekst og økt forbruk.

Investeringer

Etter en høy investeringsvekst i Nord-Norge i 2016 og 2017, er den nå på vei ned. Mye av veksten ble drevet av igangsetting av byggeprosjekter. Ordrereservene i byggenæringen begynner nå å tømmes, og det kan være et tegn på at boliginvesteringene i landsdelen skal noe ned. Dette vil først og fremst ramme næringen selv. Figuren viser at byggearealet som igangsettes allerede viser negativ vekst, både i Norge og i Nord-Norge. Vi venter imidlertid at markedet for boligbygging vil være bedre i nord enn i sør.

Til Norges Banks regionale nettverk svarer bedriftene at de har tro på fremtiden, og de nordnorske bedriftene har omtrent samme investeringsforventninger som i landet for øvrig. Dette gir noe grunn til optimisme rundt næringslivets investeringer i 2019.

I rapporten «Levert» fra Kunnskapsparken i Bodø, trekkes det frem at leverandørbedriftene innen olje og gass i Hammerfest-regionen har grunn til å se lyst på fremtiden. Rapporten tegner ikke et like positivt bilde for de øvrige regionene i landsdelen. Det er derfor liten grunn til å tro at økt oljeaktivitet i landet for øvrig vil bidra til en kraftig oppgang for leverandørbedriftene i Nord-Norge med det første.

Eksport

Etter sterk vekst i vareeksporten fra Nord-Norge i første halvdel av 2018, har veksten avtatt etter sommeren. Samlet sett tror vi den årlige nordnorske eksportveksten ender på 2 prosent de neste årene, ned fra 2,5 prosent i 2017. Nedgangen kommer som følge av manglende volumvekst innen fisk og redusert turisme. Økte handelsbarrierer internasjonalt kan også svekke eksportveksten. En høyere oljepris vil kunne styrke den norske kronen, noe som i så fall vil bidra til å svekke mange nordnorske bedrifters konkurranseevne.

Utsikter for sjømatnæringen

Eksportverdien på fisk fra Nord-Norge har økt de siste årene. Veksten er i all hovedsak drevet av pris og ikke volum. Figuren viser at prisen for både laks og annen fisk, som i hovedsak er hvit fisk, har økt kraftig siden 2010.

Videre viser figuren under at fiskeeksporten fra Nord-Norge har hatt en jevn verdiøkning de siste årene, og at det i all hovedsak er prisøkning og ikke større volum som har skapt inntektsveksten.

Med en moderat forventet volumvekst de neste to årene, vil videre vekst i hovedsak måtte komme gjennom enda høyere priser.

Innen oppdrett er det i år kommet noe vekst gjennom tildelinger av nye og utvidede tillatelser. Fremover må det forventes at det meste av volumveksten i denne næringen kommer i Nord-Norge, men det er snakk om relativt små veksttall.

Utsikter for reiselivsnæringen

Veksten i antall overnattingsdøgn i Nord-Norge har avtatt siden 2016, og den seneste tiden har antallet faktisk gått litt ned. Utviklingen har vært dårligere enn våre tidligere prognoser tilsa. Veksten i nordnorsk reiseliv har de senere årene i hovedsak vært drevet av flere utenlandske tilreisende. 

Figuren under viser at det var en tydelig sammenheng mellom kronekursen og veksten i antallet overnattingsdøgn mellom 2012 og 2016. Lav kronekurs gjør det rimeligere å reise til Norge som turist. Etter 2016 svekket ikke kronen seg mer, og veksten i utenlandske overnattingsdøgn bremset kraftig opp. Fordi vi forventer en gradvis sterkere krone, må vi regne med en ytterligere oppbremsing Vi forventer derfor nullvekst i reiselivets omsetning frem til 2020.

Kraftkrevende industri

Nord-Norge eksporterte metaller, kjemiske produkter og bearbeidede varer for i overkant av 13,5 milliarder kroner i 2017. Dette er en økning på 12 prosent fra året før, men i 2015 lå tallene langt høyere som følge av gode priser internasjonalt. Eksportverdiene hopper derfor mye opp og ned. Kinesiske leverandører tar stadig større markedsandeler, noe som er med på å presse prisene ned.  Etter at prisen på både jern, stål og andre metaller fikk et oppsving i 2017, har prisene på mange metaller igjen falt i år, og de har nå flatet ut på et lavere nivå. Det økte presset fra utenlandske konkurrenter gjør at metallindustrien har et stort behov for å effektivisere og redusere kostnader. Nordnorske kraftforedlende industribedrifter har vist solid evne til å møte slike kostnadsutfordringer gjennom kontinuerlig innovasjon.

Ifølge Indeks Nordland er metallproduksjonen i Nord-Norge nå på kapasitetsgrensen, og det har vært flat vekst i eksportvolumene de siste årene. For å få vekst i næringen må investeringene opp, slik at kapasiteten kan økes. Indeks Nordland trekker frem at det fortsatt er overskuddskraft i Nordland, noe som kan gi rom for ny prosessindustri eller vekst i eksisterende bedrifter.

Det er stadig større interesse for å etablere datasentre i Nord-Norge. Kaldt klima, store vannressurser og overskudd av kraft gjør regionen egnet for slike sentre som har behov for mye energi og kjøling. Det som trekker Nord-Norges attraktivitet ned, er relativt dårlig kapasitet med mørk fiber, og dermed dårligere overføringskapasitet ut av landet. I våre naboland er det allerede etablert store datasentre for internasjonale IT-selskaper, og det er ikke utenkelig at det samme vil skje her til lands. Apple, Facebook, Amazon og Google har alle datasentre i Danmark eller Sverige. Behovet for datasentre i Europa antas å øke kraftig i løpet av de neste 10-15 årene.