Internasjonal økonomi

Nå vokser verdensøkonomien raskere. I USA fortsetter den lange oppgangen, og Eurosonen har endelig begynt å hente seg inn igjen. I Asia viser kinesiske myndigheter seg standhaftige og holder vekstmotoren i gang. Likevel må de se seg forbigått av India, der økonomien vokser i et forrykende tempo. De kommende årene ser lyse ut for den globale økonomien.
Prognoser internasjonal økonomi (IMF) 2016 2017 2018 2019
USA 1.5 2.2 2.3 1.9
Eurosonen 1.8 2.1 1.9 1.6
Japan 1.0 1.5 0.7 0.8
Kina 6.7 6.8 6.5 6.3
India 7.1 6.7 7.4 7.8
Utviklingsland 4.3 4.6 4.9 4.9
Verden 3.2 3.6 3.7 3.5

 

I USA viser økonomien tegn til sterkere vekst. Høyere konsum og tiltakende investeringer i bedriftene bidrar til dette. Bedriftenes investeringer er sterkt preget av situasjonen i oljemarkedet. Etter oljeprisfallet i 2014, falt investeringene hos oljeprodusentene. Ved inngangen til 2017 snudde denne utviklingen, og oljeinvesteringene har steget med over 50 prosent fra andre halvår i fjor til første halvår i år. Til tross for at Trump sliter med å få godkjent sin annonserte skattereform, vil trolig forbruket og investeringene fortette å vokse. Dette bidrar til videre oppgangskonjunktur i statene.

Europa

Eurosonen begynner endelig å hente seg inn igjen. Alle landene i euroområdet opplever økt vekst, og særlig Spania imponerer med en samlet BNP-vekst på 10 prosent de siste tre årene. Sysselsettingsveksten har fått fotfeste, og bedriftene planlegger fortsatt økt sysselsetting. Eurosonen er nettoimportør av råvarer og har fått drahjelp av de lave importprisene. De lave rentene etter finanskrisen har bidratt til høy kredittvekst og en svak euro, noe som nå gir økt vekstkraft. Den offentlige pengebruken har også fått utvidet spillerom og bidrar dermed også til veksten.

Tyskland står fremdeles sterkt i eurosonen, og økonomien forventes å vokse med 2,2 prosent i 2017. Til tross for dette er lønnsveksten fortsatt lav. En stadig økende andel av landets sysselsatte er ansatt på deltidskontrakter. Det er god grunn til å hevde at arbeidstakernes forhandlingsmakt er svekket, og det påvirker lønnsveksten. Konsekvensen er dempet konsumvekst, men på den andre siden gir dette et solid bidrag til å opprettholde landets konkurransekraft. 

Storbritannia overrasker med høyere vekst enn antatt. Men turbulensen rundt Brexit har ført til økt usikkerhet og lavere investeringslyst, noe som trekker veksten ned. Motgiften har vært svært lave renter. Et svakt pund har også styrket bedriftenes konkurransekraft og landets økonomiske vekst.

Asia

Anslagene for Japans økonomiske vekst er oppjustert. Veksten forventes fortsatt å være moderat, men økonomien har fått et løft på grunn av økt finanspolitisk stimulans og eksport til Kina. Den aldrende og krympende befolkningen gir imidlertid stadig mer negative impulser til veksten. Private investeringer i forkant av OL-arrangementet i 2020 trekker i positiv retning, men effekten spises nok opp av påfølgende økt import.

Vekstmotoren Kina durer videre. IMF oppjusterer nå anslagene for veksten i Kina til 6,8 prosent i 2017. Staten øker pengebruken for å holde veksten oppe. Målet er en dobling av BNP fra 2010 til 2020. Et av midlene er investeringer i infrastruktur, også kjent under navnet One Belt – One Road- initiativet. Videre drives veksten av høye boliginvesteringer som følge av høy boligprisvekst. Overkapasitet i flere sektorer i økonomien og økende gjeldsgrad i både husholdninger og næringsliv, gjør at det fortsatt er en risiko for et brått omslag i økonomien.

India rager øverst på pallen av G20-økonomiene med en imponerende vekst på 7,1 prosent i fjor. Veksten holdes oppe av et høyt privat konsum, som har vært drevet av veksten i offentlige lønninger og pensjoner og økt lønnsomhet i landbruket. I november 2016 annonserte president Modi at 500- og 1000-rupisedlene skulle utgå som gyldig betalingsmiddel, og at utfasingsperioden kun skulle vare ut året. Tiltaket er ment å redusere den betydelige svarte økonomien i landet. Målet er å øke andelen som betaler inntektsskatt fra begredelige 2 prosent av befolkningen. Utfasingsperioden på 50 dager var svært kort i et land hvor en stor del av befolkningen ikke har tilgang til banktjenester. Et mulig bortfall av gyldig betalingsmiddel for alle disse menneskene trekker ned anslagene for konsumvekst.

Veksten for 2018 løftes av det nye skatteregelverket som ble innført i juli. Reformen reduserer transaksjonskostnadene innad i India, forenkler forretningsvirksomhetene og letter skattetrykket på småbedriftene. Slår prognosene til, havner landet nok en gang på topplassering i økonomisk vekst blant G20-landene.

Resten av verden

Den globale økonomien ligger an til å vokse med 3,6 prosent i år. Økte råvarepriser bidrar til høyere vekstanslag for de råvareproduserende utviklingsøkonomiene. Konjunkturoppsvinget i vestlige økonomier og i Kina ser ut til å fortsette de kommende årene. Dermed kan eksporten fra fremvoksende økonomier vokse videre.

Russisk økonomi hemmes fortsatt av internasjonale sanksjoner. Landet opplevde så vidt positiv vekst igjen på tampen av fjoråret og ligger nå an til en vekst på 1,8 prosent. Veksten er imidlertid skjør og avhengig av økt oljepris.

Brasil preges av politisk uro, hvor arbeidsmarkeds- og pensjonsreformer nå synes mindre sannsynlig. Usikkerhet rundt reformene bidrar til å dempe investeringene på kort og mellomlang sikt.

Gnisningene mellom Nord-Korea og USA har tilspisset seg det siste året. Sannsynligheten for krig er lav, men dersom konflikten mot formodning skulle føre til kamphandlinger, vil dette påvirke den globale økonomien. Nabolandet Sør-Korea vil bli hardest rammet. Begrensede transportruter til sjøs, risikopåslag i finansmarkedene og svekket forbrukertillit vil dempe etterspørselen i landet. En tilsvarende utvikling er mulig for Japans økonomi, og med en storskala konflikt vil også Kina bli rammet. For USA sin del vil økte krigskostnader bidra til å øke utenlandsgjelden, noe som kan begrense USAs handlingsrom på sikt.