Internasjonal økonomi

Verdensøkonomien viser tegn til en forsiktig bedring, noe som vil fortsette de neste to årene. Samtidig preges den globale økonomien sterkt av usikkerhet. Det er vanskelig å få oversikt over Kinas økonomiske tilstand, mange frykter at Brexit skal skade europeisk økonomi, og militære spenninger en rekke steder i verden gjør markedsaktørene nervøse. I dette konjunkturbarometeret har vi derfor laget en vurdering av internasjonal risiko.

Her skyver vi usikkerheten litt til side, og fokuserer på de mer tradisjonelle drivkreftene bak global vekst. Til tross for lav vekst i Eurosonen og Japan, og svakere vekst i Kina fremover, vil verdensøkonomien styrke seg litt fra dagens vekst på ca. 3 prosent. Lyspunktene finner vi USA og de nyindustrialiserte landene.

Prognoser internasjonal økonomi 2016 2017 2018
USA 1,7 2,2 2,5
Eurosonen 1,6 1,5 1,8
Japan 0,5 0,6 0,5
Kina 6,6 6,2 6,0
India 7,6 7,6 8,0
Utviklingsland 4,2 4,6 4,8
Verden 3,1 3,4 3,7

Etter finanskrisen har de rikere landene forsøkt å stimulere til høyere vekst gjennom lave renter. Det ser ikke ut til å ha særlig stor effekt, og aktørene i finansmarkedene ser derfor i større grad til utviklingsland og muligheter som finnes der. IMF er tydelige på at det er store forskjeller mellom land og regioner. India og flere land i Asia trekkes frem som økonomier hvor det forventes sterk vekst, mens det i Afrika sør for Sahara forventes en oppbremsing.

USA

2015 var et godt år for amerikansk økonomi, og forventningene var store til høy vekst fremover. I den siste tiden har bildet blitt mindre rosenrødt. Amerikanske økonomi vokser nå saktere enn forventet. En kraftig lagernedbygging i amerikanske bedrifter og lavere investeringer i oljesektoren har bidratt til et investeringsfall siden i fjor. Samtidig har en sterk dollarkurs ført til lavere eksportvekst.

Det som nå bidrar positivt er økningen i antall nye jobber, et boligmarked med tegn til bedring og et privat konsum som holder seg relativt høyt. Dollaren viser også tegn til å svekke seg og er så langt i år ned 5 prosent målt mot handelspartnerne. Disse positive drivkreftene forventes å fortsette i 2017 og 2018. IMF anslår at veksten i USA øker til 2,2 prosent i 2017. Utfallet av presidentvalget kan påvirke anslagene fremover.

Klikk her for å lese om Trump og proteksjonisme.

Euro-sonen

I Euro-sonen er veksten fortsatt skuffende lav, og det er grunn til å forvente at veksten de neste to årene forblir lav. For hele euroområdet var årsveksten i BNP på svake 1,1 prosent i årets 2. kvartal. Det private forbruket vokser sakte, og næringslivets vilje til å investere er mager. Problemet er at myndighetene ikke klarer å finne den rette medisinen. Flere år med lave renter og kraftige kvantitative lettelser fra den europeiske sentralbankens (ECB) har ikke gitt det forventede utslaget i økt etterspørsel og flere arbeidsplasser. En stor andel av befolkningen i Euro-sonen har begrenset mulighet til å ta opp lån, uavhengig av rentenivå. Lave renter blir dermed et lite potent virkemiddel for å løfte konsumet i de brede lag av befolkningen. Når etterspørselen er laber, får heller ikke bedriftene noen grunn til å investere, selv om kapitalen er billig.

Samtidig ser man tendenser til at de lave rentene gir kraftig vekst i boligprisene, noe som igjen begrenser manges mulighet til å låne nok til å komme seg inn i boligmarkedet på eiersiden. Stadig flere økonomer hevder at Europas vekstproblem kun kan løses med en mer ekspansiv finanspolitikk som sikrer høyere konsum i både privat og offentlig sektor. Offentlige utgifter har igjen økt noe de siste par årene, etter en periode med svært kontraktiv finanspolitikk. Men fortsatt bidrar finanspolitikken i liten grad til å stimulere Euro-økonomien samlet sett.

Bildet er ikke like grått i alle landene i Euro-sonen. Spania, Irland og Baltikum har fått fart på økonomien etter en dyp krise, hovedsakelig på grunn av økt konsum og eksport. Etter finanskrisen har antall ledige i Euro-sonen falt med 3 millioner, og halvparten av denne bedringen har kommet i Spania.

I Tyskland og Italia er veksten langt lavere, og i tillegg sliter bankvesenet fortsatt med å bli friskmeldt etter finanskrisen. Problemene i Deutche Bank og flere store italienske banker kan få kraftige negative følger for europeisk økonomi de neste årene.

Se vår omtale av usikkerhetene i finanssektoren i Europa.

Storbritannia

I Storbritannia er veksten langt sterkere enn på kontinentet. Den drives nå av husholdningenes konsum og bedriftenes vilje til å investere. Spørsmålet er om dette vil vare når landet skal tre ut av EU. Så langt har reaksjonene på Brexit vært langt fra så dramatiske som fryktet. Børsen har steget markant. Pundet har svekket seg, men det stimulerer samtidig til økt eksport. For å sikre fortsatt solid vekst i økonomien presenterte sentralbanken en omfattende tiltakspakke i august.

Pund

IMF venter at veksten vil avta til neste år som følge av Brexit og lavere investeringer, men det er ingen tydelige tegn på at dette forløpet nå finner sted. På litt lengre sikt gjenstår det å se hva som blir konsekvensene av Brexit. I beste fall ender man med en løsning der de fleste avtalerelasjonene med EU opprettholdes. I verste fall kan Storbritannia bli stående uten avtaler om handel og investeringer med så vel EU som andre WTO-land.

Se vårt Brexit-notat om virkninger for UK og Nord-Norge.

Asia

Store økonomier som Kina og India bidrar nå sterkt til den samlede globale veksten (om lag en tredjedel) India har de siste par årene hatt en bred bedring av den økonomiske veksten i mange delstater. Landet har et stort uforløst effektiviseringspotensial og er i en gunstig posisjon med sin relativt unge befolkning. Med statsminister Modis fokus på reform og liberalisering, vil årets vekst på rundt 7,5 prosent fortsette de kommende årene. Fortsatt utgjør Indias økonomi kun en femtedel av Kinas økonomi, men bare de siste 10 årene har økonomien mer enn doblet seg.  

I Kina dempes nå vekstimpulsene fra eksportindustrien. Det innenlandske konsumet må ta over som vekstmotor for å holde den økonomiske veksten høy, men så langt har ikke kineserne tilstrekkelig vilje til forbruk. Økonomien sliter også med alvorlige finansielle ubalanser. Bankene sitter meg mye dårlig gjeld samtidig som boligprisene i storbyene øker med alarmerende fart. Det er fare for gjeldskrise i landet.

Det føres en ekspansiv finans- og pengepolitikk i Kina, blant annet med lettelser i kapitalkravene ved kjøp av boliger, men så langt uten at det har gitt den ønskede økningen i innenlandsk etterspørsel. Tiltakene bidrar samtidig til større gjeldsvekst og mer usikkerhet rundt en allerede svekket bank- og finansnæring. Det ventes at veksten vil bremse noe opp dersom myndighetene ikke iverksetter nye stimulerende tiltak. I 2017 venter IMF en vekst på 6,2 prosent, og at omstillingen fra en investeringsdrevet økonomi til en konsumbasert økonomi vil styrkes.

Kinas investeringer i utlandet – ikke uten konflikt

Kina har de siste årene ført en ekspansiv og til tider aggressiv internasjonal oppkjøpsstrategi. Store kinesiske selskaper har, med støtte fra offentlige myndigheter, vært svært aktive i en prosess hvor målet er justert opp fra å være nasjonalt ledende selskaper til å bli internasjonalt ledende. Kjøp av store, godt etablerte internasjonale aktører i de samme markedene har vært en populær strategi for raskere å nå målet om å bli globalt ledende. Tall fra Dealogic viser da også at de samlede kinesiske oppkjøp og fusjoner overstiger 170 milliarder dollar frem til oktober 2016. Dette er ny rekord med god margin, og det plasserer Kina foran USA i samme periode.

Det er lite som tyder på at investeringene vil avta med det første. Dersom ChemChina fullfører oppkjøpet av landbruksselskapet Syngenta, vil det være det største enkeltoppkjøpet hittil av et kinesisk selskap. Transaksjonen har en verdi på over 46 milliarder dollar. Til sammenligning var gjennomsnittlig årlig verdi på kinesiske oppkjøp på 50 milliarder dollar i perioden 2009 til 2014. En oversikt fra Dealogic viser at annonserte kinesiske internasjonale oppkjøp har passert 600 hittil i år, mot 441 fusjoner og oppkjøp på samme tid i fjor.

Utviklingen har ikke gått upåaktet hen, og det er økende uro og politisk motstand mot for stor kinesisk innflytelse. I Australia har myndighetene stoppet flere oppkjøpsforsøk. Blant annet godtok de ikke salg av selskapet Kidman, som er Australias største private landeier. Begrunnelsen var at flere av selskapets landarealer lå for nære australske forsvarsinstallasjoner.

I USA har flere kongressrepresentanter gått sammen og bedt om en gjennomgang av Dalian Wandas investeringer i den amerikanske underholdningsindustrien. Det ventes en økende motstand mot slike oppkjøp i årene fremover, blant annet fordi amerikanske og europeiske selskaper uttrykker misnøye med at de, ifølge dem selv, ikke får tilsvarende tilgang til det kinesiske markedet. I årets første ni måneder ble 42 kinesiske oppkjøp stoppet, trukket eller ikke godtatt av andre årsaker. Den samlede verdien av transaksjonene ville utgjort 35,8 milliarder dollar dersom de hadde blitt gjennomført.

Et stadig tilbakevendende spørsmål knyttet til Kinas økonomi er tilstanden i boligmarkedet.  Står de overfor en gedigen boligboble som vil sprekke? Wang Jianlin, eier av Kinas største eiendomskonsern, gikk nylig ut i et intervju med CNN og advarte mot at den kinesiske eiendomssektoren er i ferd med å bli den største boblen i historien. Bare det siste året har prisene i storbyer som Beijing og Shanghai økt med mellom 20 og 40 prosent. Samtidig peker han på at bankene i stor grad forsøker å skjule misligholdte lån gitt til eiendomsutviklere, boligkjøpere og bedrifter med lav lønnsomhet.

Se vår vurdering av risiko knyttet til bankene i Kina

Japan

Det er få tegn til bedring i den japanske økonomien. Offentlig etterspørsel falt i fjor, men har tatt seg noe opp i år. Ledigheten ventes å holde seg lav, men med svak lønnsvekst og en aldrende befolkning er det liten vilje til å øke konsumet. Japan forsøker å stimulere økonomien gjennom pengepolitikken, men det er ikke så mye sentralbanken kan gjøre når renten er nær null. Forventningene til vekst ligger på under 1 prosent for de neste to årene.

Resten av verden

Råvareprisene har tatt seg opp noe det siste året og bidrar til økte forventninger om fremtidig vekst. Samtidig merker mange land fortsatt en redusert etterspørselsvekst etter råvarer, særlig fra Kina.

Bonner

Brasil sliter med det økonomer kaller for stagflasjon – lav vekst og høy inflasjon. Det er et alvorlig sykdomstegn for økonomien. Prognoser anslår at arbeidsledigheten vil stige til 9 prosent, det høyeste nivået siden 2007. Sentralbanken prøver å stagge inflasjonen, og renten er på over 14 prosent. Det er nå tegn til at inflasjonen vil falle, noe som åpner for lavere renter. Myndighetene bruker offentlige utgifter for å stimulere økonomien, og budsjettunderskuddet ventes å bli omtrent 10 prosent av BNP. Mindre politisk uro vil bidra til mer positive forventninger, og det er håp om at de siste månedenes positive trend vil vare. Samlet sett er det grunn til forsiktig optimisme og håp om noe økonomisk vekst fremover.

Russland

Det kraftige fallet i oljeprisen og de internasjonale restriksjonene etter Russlands handlinger i Ukraina og på Krimhalvøya, har hatt en merkbar effekt på økonomien , men mindre enn mange ventet.  Nedgangen har blitt dempet av svekket valutakurs, stram lønnspolitikk og myndighetenes iverksetting av en ekspansiv finanspolitikk og regulatoriske tiltak for å unngå en gryende bankkrise. Nye prognoser fra den russiske sentralbanken viser en forventning om at BNP-veksten gradvis vil øke til i underkant av 2 prosent i 2018. Russiske bedrifter gir også uttrykk for en økende optimisme rundt fremtidig økonomisk vekst i Russland, og flere viktige næringer utenom oljesektoren viser klare tegn på forbedring.

BNP2017

 

 

Det kraftige fallet i oljeprisen og de internasjonale restriksjonene etter Russlands handlinger i Ukraina og på Krimhalvøya, har hatt en merkbar effekt på økonomien, men mindre enn mange ventet.  Nedgangen har blitt dempet av svekket valutakurs, stram lønnspolitikk og myndighetenes iverksetting av en ekspansiv finanspolitikk og regulatoriske tiltak for å unngå en gryende bankkrise. Nye prognoser fra den russiske sentralbanken viser en forventning om at BNP-veksten gradvis vil øke til i underkant av 2 prosent i 2018. Russiske bedrifter gir også uttrykk for en økende optimisme rundt fremtidig økonomisk vekst i Russland, og flere viktige næringer utenom oljesektoren viser klare tegn på forbedring.