Industrisamfunnet 4.0

Kombinasjonen av ny teknologi og industriell kompetanse gir muligheter til å skape konkurransefortrinn som flytter industri hjem fra lavkostland. Den fjerde industrielle revolusjonen, Industri 4.0, handler om automatisering og digitalisering i industrien. I Nord-Norge er aktører i prosessindustrien, sjømatnæringen og kraftbransjen allerede i gang med spennende prosjekter som kan gi betydelige bidrag til økt effektivitet og konkurransekraft.

Flagger hjem

 - Vi har flere eksempler som tyder på at utflaggingen av industri fra Norge er i ferd med å snu, sier direktør for bransje- og industripolitisk avdeling i Norsk Industri, Knut E. Sunde. Det siste året har ti bedrifter flyttet produksjonen fra lavkostland til Norge. Det er en utvikling vi tror det blir mer av når digitaliseringen kommer sterkere inn i norsk industri.

Industri 4.0 handler både om kvalitet og produktivitet

Industri 4.0

Begrepet Industri 4.0 kommer fra Tyskland, og er knyttet til en omfattende strategisk satsing hvor målet er en reindustrialisering gjennom å sikre konkurransekraft og utvikle nye forretningsmodeller. Robotteknologi er en viktig ingrediens i mange av prosjektene.

Investeringer i ny teknologi gir produktivitetsforbedringer. Samtidig forutsetter effektiv bruk av ny teknologi et høyt kunnskapsnivå hos fagarbeiderne som skal operere den. Her har Norge viktige konkurransefortrinn. Begreper som verdens beste fagarbeidere og den produktive norske fagarbeideren blir ofte brukt som forklaring på den høye konkurranseevnen til norsk industri. Et annet suksesskriterium er tett samarbeid mellom bedrifter og FoU-miljø. - Teknologien er tilgjengelig for alle, men vi har bedre forutsetninger for å se det i sammenheng, sier fabrikksjef Christopher Braathen ved Neuman. På Raufoss har Sintef Raufoss Manufacturing bistått bedriftene i industriklyngen med utvikling av teknologi. Her skjer utviklingen av produkt, prosess og produksjon på samme sted.

Chip

Bygger industriell spisskompetanse i nord

Fordelen av tette koblinger mellom industribedrifter og FoU-miljø er også bakgrunnen for etableringen av SINTEF Helgeland. Det ferske datterselskapet har som mål å bli et fyrtårn på to felt: Sirkulær økonomi og fremtidens produksjon. I sentrum står digitalisering av arbeidsprosesser og produkter, samt utvikling av smarte selvlærende systemer i industrien. – Dette er en strategisk satsing for SINTEF, og vi håper å bidra til løsninger for vår tids store samfunnsutfordringer, sier forskningsdirektør i SINTEF Materialer og Kjemi Jack Ødegård.
– Regionen har konkurransedyktige bedrifter, industri av nasjonal og internasjonal betydning og en av landets største industriklynger med fokus på grønn omstilling. Målet er å utvikle spisskompetanse direkte knyttet til de sterke næringene i nord, sier han videre.

For industrien på Helgeland er nærhet til relevante forskningsmiljø avgjørende for å kunne realisere utviklings- og vekstpotensialet i regionen. Både i Mo Industripark og Alcoa Mosjøen jobber man aktivt med prosjekter knyttet til automasjon og digitalisering.

Fremtidens filetindustri

Nergård-eide Gryllefjord Seafood har siden sommeren 2015 testet ut en ny produksjonslinje for beinfrie fileter og porsjonsstykker av hvitfisk, som kan danne standard for fremtidens filetindustri i Nord-Norge. Det høye norske kostnadsnivået regnes som en viktig årsak til utflagging av produksjonen til lavkostland og at antallet filetbedrifter har falt dramatisk siden 1970-tallet.

Allerede i 2004 konkluderte SINTEF med at automatisering kunne bane vei for ny lønnsomhet i den norske foredlingsindustrien. Så langt er teknologien for fjerning av bein i fiskekjøtt kommet lengre i lakseindustrien enn i hvitfiskindustrien. Derfor følger forskere fra SINTEF og NOFIMA produksjonslinjen i Gryllefjord med argusøyne for å måle kapasitet, kvalitet, utbytte og nedbetalingstid.

Målet er å få til en kostnadseffektiv, lønnsom og kvalitetsmessig stabil fiskeprosessering. Det kan bli avgjørende for å sikre en lønnsom og effektiv fiskeindustri for fremtidens Nord-Norge. Allerede lukter flere bedrifter på teknologien, som også kan brukes ved produksjon om bord på fiskefartøy.

I tillegg til automatisk fjerning av fiskebein, har produksjonslinjen i Gryllefjord byttet ut operatører med en vannjetskjærer som kutter fileten i nøyaktige porsjonsstykker. Planen er å benytte robotteknologi også til å plukke og sortere de ferdige produktene fra produksjonslinjen. Prosjektleder Harry Westavik hos SINTEF bekrefter at prosjektet er banebrytende fordi det dokumenterer effekten av helt ny teknologi på flere områder av produksjonen.

Hittil har den største utfordringen vært mangel på råstoff. Det er et tankekors all den tid fiskeindustrien kan bli stilt overfor en tøffere kamp om råstoffet i fremtiden. I fiskeflåten ble fabrikktråleren Ramoen, som er bygd for fiske i Barentshavet, først i verden til å ta i bruk vannjet, røntgen og 3D-teknologi til produksjon av filet om bord. En løsning som kan flytte større deler av produksjonen fra lavkostland over til arbeidsplasser på norske fiskefartøy, men som også potensielt kan konkurrere ut arbeidsplasser i landindustrien.

Automatisk fjerning av tykkbein i filet og automatisering  av produksjonslinjer er bare to eksempler på at industrisamfunnet 4.0 gjør sitt inntog også i sjømatnæringa. Palleteringsroboter er allerede tilgjengelig for bruk i salt- og klippfiskindustrien. I oppdrettsnæringen benyttes laserteknologi for å fjerne lakselus. En løsning som vil kunne revolusjonere dagens utfordringer knyttet til lusebekjempelse.

Blant nyvinninger som er på trappene er utvikling av robotløsninger for vasking av fiskeforedlingsmaskiner og fiskeslakterier. Menneskelignende roboter, såkalte ”humanoidroboter” kan i fremtiden komme til å arbeide side om side med operatørene i fiskeribedriftene og overta stadig flere manuelle oppgaver. Det vil kunne gi store effektiviseringsgevinster, og igjen gjøre det lønnsomt å produsere fiskeprodukter i Nord-Norge, der nærheten til ressursene er størst.

Mast

Droner passer på strømnettet

Også innenfor kraftbransjen satses det på robotteknologi og kunstig intelligens. Den samlede lengden på strømnettet i Nord-Norge er mange tusen kilometer. På hvert eneste linjestrekk kan det oppstå feil som i verste fall slår ut strømforsyningen. Nettselskapene har stort fokus på å sikre stabil strømforsyning, og bruker derfor mye ressurser både på preventivt vedlikehold og på å holde høy beredskap ved feil. Troms Kraft Nett deltar sammen med blant annet Microsoft, Norut og flere nettselskap i Norge i et FOU-prosjekt ledet av eSmart systems. Hensikten med dette prosjektet er å utvikle et dronesystem tilpasset overvåking og kontroll av kraftnettet. «Denne teknologien vil automatisere innsamlingen av tilstandsdata fra vårt linjenett. I tillegg vil den gi oss et bedre beslutningsgrunnlag og reduserte kostnader», sier adm. direktør Erling Dalberg i Troms Kraft Nett.