Hvor langt inn på land går egentlig havet?

En «blå indikator» for kommuner i Nord-Norge

Hele 97 prosent av Nord-Norges befolkning bor i kommuner med kystlinje. Når man ser på de største bedriftene i de 87 nordnorske kommunene, finner vi minst én bedrift med sterk tilknytning til havet i over halvparten av dem.

Det er derfor lett å tenke at havet spiller en helt sentral rolle for alle i Nord-Norge, men det er feil. I enkelte kommuner jobber, ser, lukter og ferdes nesten alle innbyggerne på og med havet. I innlandskommunene derimot, tenker nok de færreste innbyggerne på havet til daglig.

En «blå indikator» for kommunene i nord illustrerer disse ulikhetene. Den forteller noe om i hvor stor grad havnæringene preger kommunen gjennom produksjon, sysselsetting og verdiskaping innenfor sjømat, maritim næring, olje og gass, samt havbasert reiseliv. Med andre ord: Hvor langt inn på land havet egentlig strekker seg. De fleste kommunene er akkurat så preget av hav som man skulle forvente. Men noen er langt fra så blå som man kan få inntrykk av ved første øyekast. Samtidig overrasker enkelte kommuner med et langt tydeligere havpreg enn man skulle tro.

Indikatoren er satt sammen av en rekke kjennetegn ved kommunene, og den er basert på aktiviteten i følgende næringer[1]:

•      Fiskeri

•      Oppdrett

•      Olje og gass med leverandører

•      Maritim transport av gods og passasjerer

•      Reiseliv (overnatting, servering og operatører)[2]

•      Næringsmidler[3]

Utdypende definisjoner

[1] Underindikatorer som går inn i indikatoren er: Maksimal tillatt biomasse i kommunen (Fiskeridirektoratet); Antall fiskere i kommunen (SSB); Godsmengde til og fra havn i kommunen (SSB); Passasjerer med Hurtigruten på og av i kommunen (SSB og Hurtigruten); Fiskefartøy, tonn fisket og verdi på fisk fra fartøy hjemmehørende i kommunen (Fiskeridirektoratet). Fra Menons regnskapsdatabase har vi verdiskaping i Fiske, verdiskaping og ansatte i Akvakultur, Oljeutvinning, Tjenester til Oljeutvinning, Næringsmidler, Utenriks sjøfart, Verdiskaping og ansatte i Innenriks sjøfart, Overnatting og service, Verdiskaping og ansatte i Reiseliv og reisearrangører.

[2] Inkluderer også reiselivsbedrifter som ikke nødvendigvis er havbaserte.

[3] Inkluderer også næringsmiddelbedrifter som ikke nødvendigvis er havbaserte

 

Her blir blå aktivitet målt opp mot innbyggertallet i kommunen. Slik unngås det at store kommuner dominerer på toppen av rangeringen.

Indikatoren består av to typer underindikatorer. Den ene gir tall for verdiskaping og sysselsetting i næringene, målt i kroner og antall personer. Den andre gir mål for aktivitet i næringene, som volum av fisk levert, antall båter og mengde godstransport på sjø.

I den første gruppen kan næringens betydning vektes gjennom å benytte samme måleenhet for alle næringer. Da kommer næringene som er viktige for hver enkelt kommune tydeligere frem, mens de som spiller en mindre rolle blir mindre viktige i den samlede indikatoren. I den andre gruppen blir en slik vekting av næringer vanskelig.

Ved bruk av indikatoren finner vi følgende kommunerangering for blå aktivitet:

De mest og minst blå kommunene

På topp finner vi flere kommuner som er rene øykommuner eller har lang kystlinje. Mest blå er Moskenes i Lofoten. Kommunen har 1 068 bosatte og 175 km kystlinje. Den skårer høyt på både maritim sektor, reiseliv og fiske. Omtrent en femtedel av befolkningen arbeider i disse næringene. Blant de ti blåeste finner vi noe overraskende også Kirkenes (Sør-Varanger). Årsaken er at byen har de aller fleste ansatte i Hurtigruten registret hos seg, noe som slår kraftig ut på så vel antall ansatte som verdiskapingen i havnæringene. Også reiselivsnæringen er betydelig i Kirkenes. Byen kommer også godt ut i indikatoren i forhold til transportert godsmengde, hvor bare Narvik rangeres høyere.

Nederst på blåfargeskalaen ligger flere kommuner uten kystlinje, som Bardu, Hattfjelldal og Kautokeino. Disse har naturlig nok større innslag av ikke-havbaserte næringer og aktiviteter. Det samme gjelder en del kommuner, som Fauske, Hemnes, Vefsn, Saltdal og Rana, som har tettsteder langt inne i fjordene og tyngre innslag av prosessindustri og kraftproduksjon.

Blant de minst blåe kommunene dukker det opp enkelte overraskelser. På 76. plass ligger Kvæfjord på Hinnøya, med hele 187 km kystlinje. Likevel er det bygg- og anleggsbransjen som har den største verdiskapingen. Omtrent halvparten av arbeidstakerne pendler til andre kommuner for å jobbe – en tredjedel av disse har Harstad som arbeidssted. Havnæringene sysselsetter rundt 15 prosent av arbeidstakerne i Kvæfjord. Også kystkommunen Leirfjord i Nordland, med 185 km kystlinje, ligger langt nede på listen, på 71. plass. Selv om man finner fiskeribedrifter blant kommunens største, sysselsetter de få, og Leirfjord når derfor ikke opp i rangeringen. Sømna på Helgelandskysten havner også langt nede, på 68. plass. Dette til tross for at kommunen har 358 km kyst fordelt på fastland og øyer. Der er det Tine som har høyest verdiskaping mens få av de største bedriftene har havrelaterte aktiviteter som hovedbeskjeftigelse.

De større byene i Nord-Norge ligger stort sett midt på treet når det kommer til blått innslag. De preges i større grad av varehandel, bygg og anlegg og offentlig tjenesteyting, noe som trekker andelen av det blå innslaget ned. Det som overrasker er at Bodø, som nummer 67, rangerer lavest blant disse byene, og at Tromsø på 43. plass, ligger på topp blant de større byene. Normalt presenteres det motsatte bildet. At Tromsø rangerer høyere enn Bodø i denne indikatoren, må primært henge sammen med mye aktivitet innen sjøfrakt av gods, oljeutvinning og tjenester til oljesektoren.