Hvem eier Nord-Norge?

Næringslivet i Nord-Norge har en annen eierstruktur enn i resten av landet, med mer privat personlig eierskap og mindre offentlig og utenlandsk kapital. Det private eierskapet domineres fortsatt av lokale eiere, men utenlandske og nasjonale aktører øker stadig sitt eierskap i nord. Bedriftene i landsdelen har også en langt høyere gjeldsgrad enn i resten av landet. De er mer kapitalintensive, og fordi tilførselen av egenkapital er begrenset i nord, må bedriftene i større grad lånefinansiere investeringene. Dermed spiller bankene en særlig viktig rolle i Nord-Norge.

Kompetent eierskap er avgjørende

Godt eierskap kan utløse store verdier i næringslivet. Feil eierskap kan rive ned verdier andre har brukt lang tid på å bygge opp. KB ser nærmere på eierskap og verdiskaping i en rekke næringer i Nord-Norge. Her sammenlignes også eierstrukturen med landet forøvrig, samtidig som styrker og svakheter ved eierskapet blir vurdert.

Det meste eies av privatpersoner

I Nord-Norge står personlige eiere bak mer enn 50 % av verdiskapingen. I resten av landet er denne andelen langt lavere. Det omfattende personlige eierskapet er dels knyttet til at mange av bedriftene er små, men det handler også om mangel på store aktører innen olje og gass. I tillegg ligger hovedkontorene til de store utenlandske selskapene gjerne i Oslo eller andre større byer.

Det norske personlige eierskapet er mer framtredende i nesten alle næringer i Nord- Norge enn i resten av landet. Unntakene er prosessindustri, fornybar kraft og reiseliv. I de to førstnevnte er utenlandske og offentlige eiere mer dominerende. At norsk personlig eierskap er mindre framtredende i reiselivsnæringen er overraskende, og blir nærmere omtalt i artikkelen om reiseliv.

Fig9

Fig10

Regionalt eierskap dominerer

Det regionale eierskapets betydning for verdiskaping i Nord-Norge er beregnet ved å identifisere adressen til de norske personlige eierne, og hele 43 % av verdiskapingen kan tilbakeføres til eiere som bor her. Kun 8 % kan knyttes til norske eiere med adresse lenger sør. Man kan med andre ord trygt hevde at det meste av det norske private eierskapet fortsatt styres fra landsdelen. Det samme bildet ser man også i et fylke som Møre og Romsdal, der næringsstrukturen er mer preget av maritime næringer og offshore.

Stadig mer attraktivt næringsliv

Siden 2004 har det vært en trend at det regionale eierskapet i Nord-Norge blir litt mindre viktig for verdiskapingen, mens det nasjonale og utenlandske eierskapet står bak en økende andel.

Også i næringer med særlig høy vekst de senere årene, som sjømat, reiseliv og offshore/maritim, har det regionale eierskapets rolle blitt noe mindre. Dette er en naturlig konsekvens av at vekst og lønnsomhet gjør næringene mer attraktive for andre typer eiere.

Er det bra for Nord-Norge at eierstrukturen i næringslivet endres? Svaret er sannsynligvis ja. Landsdelen trenger mer kapital til et næringsliv i vekst, og mer forretnings- kompetanse fra aktører som er vant til å operere internasjonalt. Store og kapitalrike eiere med sete utenfor landsdelen vil ofte kunne dekke disse behovene. Samtidig er det viktig å videreutvikle sterke lokale eier- miljøer, fordi de sitter tettere på bedriftene og oftere vil velge å investere strategisk i landsdelen. Det er viktig at nordnorske kapitaleiere ikke bare investerer i eiendom, men også går inn i et internasjonalt rettet næringsliv. En kombinasjon av kompetente lokale eiere og sterke internasjonale eier- miljøer vil skape et sterkt, fleksibelt og kunnskapsrikt næringsliv i tiden framover.

Fig11

Fig12

Mer gjeld i Nord-Norge

Det er ikke bare eierne til bedriftene som tilfører næringslivet kapital. Bedriftene bygger selv opp kapital til investeringer gjennom løpende overskudd, og banker og kredittinstitusjoner tilfører kapital gjennom kortsiktige og langsiktige lån. Overskudd og gjeld utgjør da også en langt større del av kapitaltilførselen enn den innskutte egenkapitalen.

Det er tydelige forskjeller i kapitalstrukturen hos nordnorske bedrifter og i landet forøvrig. Næringslivet i Nord-Norge har en langt høyere gjeldsgrad, og forskjellene er overraskende store. Den langsiktige gjelden kompenserer dels for lav tilførsel av utenlandsk kapital og mer moderate overskudd.

Den relativt høye gjeldsgraden er sannsynligvis et resultat av at næringslivet i nord, med mye prosessindustri, kraftproduksjon, bergverk, fiskeri og havbruk, er mer kapital- intensivt enn norsk næringsliv ellers. Den høye gjeldsgraden kan imidlertid gjøre at næringslivet blir mer utsatt for konjunktur- svingninger og stigende rente.

I samsvar med andelen norsk personlig eierskap, er også andelen innskutt egenkapital noe høyere enn i resten av landet. På den annen side skyter offentlige, utenlandske og andre eiere inn langt mindre egenkapital i nord enn i andre deler av landet.

Dette betyr at landsdelens næringsliv primært finansieres gjennom tilførsel av regional eierkapital, løpende overskudd i bedriftene og gjeld. Bankene blir derfor særlig viktige i landsdelen.

Forskjellene blir mindre

Kapitalen i næringslivet har økt i samme takt over hele Norge. Det er særlig den utenlandske kapitalen og selskapenes opptjente kapital som har vokst. Dette er interessant fordi det er lite av nettopp disse kapital- kildene i Nord-Norge. Samtidig har gjelds- veksten vært lavere enn i resten av landet, og dermed begynner kapitalstrukturen gradvis å ligne mer på den vi finner utenfor landsdelen.

Tilførselen av offentlig eiet kapital har vært moderat fra 2004 til 2012, og det kan se ut som det offentlige har tonet ned sin rolle som eier i både Fastlands-Norge og Nord- Norge i denne perioden.

I artikkelen om offentlig sektor går KB nærmere inn på dette temaet.