G.U.D.: Nasjonalbiblioteket - en digital verdenséner på Helgeland

Tidligere IKT-sjef Sean Martin i British Library, forteller verden at Norges nasjonalbibliotek i Mo i Rana har verdens mest avanserte digitale infrastruktur. Nasjonalbiblioteket startet sin digitale snuoperasjon for 10 år siden. For å kunne «bevare fortiden for fremtiden», ble det forventet at all informasjon skulle bli digitalt tilgjengelig. Bibliotekets massive digitale omstilling har fått omfattende internasjonal oppmerksomhet. Men hva er det egentlig man har gjort, og hvorfor har man lykkes?
Foto: Statsbygg, Trons Isaksen

Digitaliseringsprogrammet

– Følelsen da vi var på internasjonale kongresser var litt sånn Andre bibliotek snakker om å gjøre ting, mens Norge har allerede gjort det for flere år siden, forteller Sean Martin.

Digitalisering i stor skala startet egentlig i år 2000, da NRK var på en studietur i Mo i Rana. Nasjonalbiblioteket utfordret NRK på å gjøre et fellesprosjekt for digitalisering av norsk radiohistorie. De så potensialet i å utnytte stordriftsfordeler gjennom et samarbeid med NRK. Det ble et langvarig samarbeid (12-13 år), og arbeidsmetodene skulle danne grunnlag for Nasjonalbibliotekets nåværende Digitaliseringsprogram.

Dette programmet skal digitalisere hele Nasjonalbibliotekets analoge samling. Slik gjør man kulturarven tilgjengelig på nett. Nasjonalbiblioteket legger vekt på at digitalisering handler om å automatisere og forbedre både tjenestene og arbeidsprosessene. På Mo omtaler de digitaliseringen i sin helhet som produksjonslinjer, med tydelig inspirasjon fra industrien.

Automatlageret ligger i bunn

Automatlageret i Mo er en gigantisk samling av analoge utgivelser som er plassert i en 16 meter høy hall med en grunnflate på 1000 m2. En robot kan på mindre enn to minutter hente ut hvilken som helst publikasjon. Automatlageret brukes både til å låne ut bøker til andre bibliotek og til å hente ut bøker og tidsskrift for digitalisering. Sammenlignet med bokhenting fra konvensjonelle hyller, kreves det mange færre ansatte for å håndtere denne store materialstrømmen. Etter uthenting digitaliseres publikasjonene på skannere med avansert programvare. Den digitale publikasjonen går så gjennom en produksjonsløype for videre behandling. Til slutt blir den tilgjengelig for publikum, samtidig som den blir bevart for evigheten i Nasjonalbibliotekets digitale sikringsmagasin. Den analoge versjonen blir plassert skånsomt tilbake på hylla av roboten, og kan hentes ut igjen på bestilling fra biblioteker over hele landet.

En enorm prosess

– I utgangspunktet hadde vi et 20-30 års perspektiv på digitaliseringsprogrammet, men siden Nasjonalbiblioteket har fått tilført store samlinger i ettertid og får flere prosjekter inn fra sidelinjen, kan nok dette dra noe lengre ut i tid. Prosessene er uansett satt opp, slik at det ruller og går, sier sjef for digital biblioteksutvikling Svein Solbakk.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket har satset tungt på å strømlinjeforme produksjonslinjene, slik at de kan gjenbrukes i andre prosjekter. Seksjonsleder for IKT drift i Nasjonalbiblioteket Sverre Bang forklarer;

– Nasjonalbiblioteket får ikke flere hender selv om både antall medier og medietyper som skal bevares øker. Gjenbruk av metoder er derfor helt essensielt med den mengden vi får inn, ellers rekker vi aldri over alt.

En viktig faktor for suksessen ligger i at ranaværingene har hatt et industrielt perspektiv på digitaliseringsarbeidet.

– Utvikling av systemer som kan håndtere svære volum og industriell tenking har skilt oss ut, forklarer leder for digital bibliotekutvikling Svein Arne Solbakk, og fortsetter: –Måten å håndtere informasjonen på kan i stor grad sammenliknes med måten Google og Internet Archive jobber på.

Man har turt å tenke stort, investert i infrastruktur og hatt fokus på å gjøre mest mulig i form av industrielle operasjoner.

Flere av de ansatte har industribakgrunn

Leder for IKT drift Sverre Bang har selv bakgrunn som prosjektingeniør hos Siemens Industri i Mo industripark. Nasjonalbiblioteket har tidligere også rekruttert både omskolerte produksjonsarbeidere og personer med IT-bakgrunn fra industrien på Mo. Men det er ikke bare industrikompetanse som har skapt grunnlaget for suksess. Ranaværingene har vært nødt til å tenke utradisjonelt for å holde på sine konkurransefortrinn, og har skapt en kultur for omskolering og omstilling. Som nordlendinger er de heller ikke redde for å stå i en storm. Sean Martin fra British Library drar uoppfordret frem en analogi til vikingene: – Med fare for å fornærme noen, vil jeg si at jeg observerer en slags viking-mentalitet blant de ansatte i Mo i Rana, der de har en «just do it» tilnærming.

Nasjonalbiblioteket har over tid høstet stor oppmerksomhet i bibliotekverdenen, noe som blant annet resulterte i et langvarig teknisk samarbeid med British Library, som i følge britene selv i all hovedsak har handlet om kunnskapsoverføring fra nordmennene til britene. Nasjonalbiblioteket har også blitt invitert med i et globalt konsortium som jobber med standardisering av grensesnitt for tilgang til digitale samlinger. Her deltar også store, tunge aktører som nasjonalbiblioteket i Frankrike og universitetene i Oxford, Princeton, Stanford og Yale.