G.U.D.: Fremtidens digitale reindrift

«Smart farming» er allerede et «buzzword» i jordbruket. Digital infrastruktur som kobler hjelpemidler som droner, sensorer på dyrene og fôringsroboter har blitt viktige hjelpemidler i mange bønders hverdag. Reindriften har store beitearealer og behov for koordinering mellom flokkene. Derfor brukes satellittbilder til å studere jordsmonn og klima over tid, slik at man kan optimalisere beiteforholdene og unngå overbeite. Dette vil være med på å gjøre reineierne i Nord-Norge til primærnæringenes store vinnere på digitalisering.
Foto: Shutterstock

Reindrift og satellitt-teknologi

I følge forskningssjef Terje Wahl ved Norsk romsenter, ligger det et stort potensial i å utnytte satellittbilder bedre på vidda. Gjennom Copernicus-programmet har EU nå skutt opp mer avanserte satellitter for jordobservasjon. De er spesiallagde for å kunne måle nyanser i vegetasjon ned til punktstørrelser på 10 meter. Fra i år har satellittene også fullgod dekning over Finnmarksvidda og Nord-Norge nesten daglig, gitt at det ikke er for tungt skydekke.

– Bildene vil trolig være godt egnet for å oppdage reinlav og nedbeiting, sier Wahl. Tidligere har man kartlagt beiteutviklingen i Finnmark, for så å kreve flytting og reduksjon av flokker ved overbeite. Bedre data gjør det mulig å tilpasse aktiviteten fortløpende. Det er bra for både miljøet, reinsdyra og næringen.

Man er gang med å etablere en ny, felles digital infrastruktur på MET (Meteorologisk institutt i Oslo), for prosessering og behandling av satellittdata som Norge har tilgang til. Bilder og målinger blir da tilgjengelige i nær sanntid for alle norske brukere.

Også seniorforsker Bernt Johansen ved Norut Tromsø har tro på at satellittdata kan gi store løft for reindriften. Norut forsker nå på «Fremtidens reindrift», der bruk av satellittdata står sentralt.

Elektronisk merking er fremtiden

Elektronisk øremerking brukes mye på kyr og sauer og begynner så smått å bli tatt i bruk også på rein. Merkene har kort rekkevidde, men kan brukes til å telle rein som er tilbake i gjerdet, organisere fôring og holde kontroll på vekt og alder. Reineier Stig Rune Smuk fra Tanaområdet begynte å merke deler av flokken elektronisk allerede i 2011, og i dag er samtlige 3 500 dyr merket.

– Merkingen gir oss svært god kontroll på flokken helt ned på individnivå, forklarer Smuk. – Reinen må helst slaktes innen den har fylt 10 år for å ha en levedyktig flokk. Før måtte vi ta dette litt på magefølelsen. Nå kan vi vite nøyaktig alder på alle dyrene og planlegge for slaktvolum de følgende årene.

Med teknologien «e-bjeller» og «Find my Sheep» fra Kvikne i Hedmark, kan dyreeiere spore dyra på en kart-app på mobiltelefonen sin. GPS-sporingen gjør det enklere å vite hvor dyra er og hvordan de beveger seg. Stillestående dyr som er skadet, vil raskt bli oppdaget.

E-bjellene er avhengige av batterikapasitet, og per i dag kan reineieren kun få beskjed om lokasjon et par ganger om dagen per dyr.

– Med reduserte kostnader og forbedret batteri-teknologi i framtiden, kan det bli langt mer attraktivt å merke dyrene, sier Smuk.

Smuk har også tro på at droner kan egne seg godt i fremtidens reindrift. Droner kan sendes ut for å inspisere flokkene og holde dem adskilt, og kanskje til og med bidra i beitearbeidet. – Kan hende droner til og med kan brukes til å jage bort rovdyr, men jeg vet ikke om dette vil være mulig med tanke på dyrevelferd, sier Smuk. 

Digitalisering gir økt lønnsomhet

Med GPS kan reineieren se nesten på klokkeslettet hvor dyrene har vært og beitet, og det er betydelig forskjell på hvor de beiter. Noen dyr beiter i skogsområder, mens andre beiter på berggrunn. De som har ekstra god peiling kan kjenne stor forskjell i smak og være villige til å betale mer for sin preferanse.

Digital overvåking gjør at reineieren kan redusere snøscooterkjøringen betraktelig. Smuk indikerer at han i dag kjører rundt 10 000 kilometer på vinteren. I tillegg kommer ATV-kjøring i barmarksesongen. Redusert kjørelengde bidrar positivt til miljøet og helsen til de aktive i reindriften, og kan dermed også være med på å bedre kjønnsbalanse i yrket.

Mennesket vil aldri forsvinne fra reindrifta

Den menneskelige kontakten med reinsdyrene vil aldri forsvinne helt fordi man må kjøre ut til dyra når hendelser oppstår. Selvgående snøscootere med roboter er ikke realistisk i overskuelig framtid, da terrenget er ulendt og endrer seg fra dag til dag med det lunefulle nordnorske været. Kontakten med dyra og naturen er også viktig for dem som velger å jobbe med reindrift og har en sentral plass i samisk kultur. Reineieren er nok også glad for at han ikke helt kan digitaliseres og automatiseres bort fra sin jobb.