G.U.D.: Det urbaniserte Nord-Norge

I likhet med resten av verden blir også Nord-Norge stadig mer urbanisert. Distriktskommunene mister innbyggere til fordel for bykommunene og byenes omland. I Nord-Norge bor det klart flest innbyggere i små byregioner, og slik har det vært siden 1951. Storbyregionene Bodø og Tromsø har mer enn doblet seg i størrelse siden da, mens de små byregionene har hatt en vekst på 21 prosent. Folketallet i regioner uten senter derimot er i dag bare 2/3 av hva det var i 1951.

Siden 2007 har befolkningsveksten totalt sett tatt seg opp i Nord-Norge, men dette oppsvinget er nærmest utelukkende drevet av veksten i Tromsø og Bodø.

Hva mener vi om sentrum i byene våre?

Hva er det som gjør at noen byer vokser raskere enn andre? Størrelse er viktig, næringssammensetning likeså.

Befolkningsveksten i nordnorske byer er sterkt styrt av byenes størrelse. Jo større byen er, jo raskere vokser befolkningen. Men det finnes noen spennende unntak. De siste 5 årene har Svolvær og de tre byene i Finnmark vokst raskere enn størrelsen skulle tilsi. Dette handler dels om næringsutvikling og offentlige arbeidsplasser, men kan det tenkes at bysenterets attraktivitet også påvirker befolkningsveksten?

Spør man innbyggerne, svarer de gjerne at byens kvaliteter betyr mye for trivsel. Hva man kan gjøre og hva man kan finne i sentrum styrer innbyggernes tilfredshet med byen.

1 500 byboere i 10 nordnorske byer ble spurt om hvordan de opplever sentrum i byen de bor i nærheten av. De ble også spurt om hvordan bysenteret har utviklet seg de siste 10 årene. Mellom 100 og 200 personer ble intervjuet i hver av følgende byer: Kirkenes, Hammerfest, Alta, Tromsø, Harstad, Svolvær, Narvik, Bodø, Mo i Rana og Sandnessjøen.

Den nordnorske byboeren er ikke alltid like fornøyd med sitt bysentrum. Ikke uventet er det markante forskjeller mellom byene.

Syn på handels- og servicetilbudet

Man skulle forvente at handels- og servicetilbudet i sentrum ble sett på som best i de større byene, men både Bodø og Tromsø skårer lavt på dette kriteriet. Det er Alta og Svolvær som har de mest populære bysentrene når det kommer til dette kriteriet. I begge disse byene er det et stort kjøpesenter i sentrum, mens Jekta og mange andre butikktilbud utenfor bykjernen kan være med på å forklare hvorfor Tromsøværingene ikke er mer fornøyde med handelstilbudet i sitt sentrum. De minst fornøyde innbyggerne finner vi Harstad, Kirkenes og Sandnessjøen.

Syn på serverings- og kulturtilbudet

Det er større variasjon mellom byene når vi ser på befolkningens vurdering av serverings- og kulturtilbudet. Mer enn dobbelt så stor andel mener at dette tilbudet er godt i Tromsø, enn i Narvik og Kirkenes. At Svolvær igjen blander seg inn i toppen sammen med Bodø, er overraskende, men det viser hvor godt fornøyd folk i og rundt Svolvær er med den kompakte utviklingen av Torget og promenaden langs sjøen. Narvik og Kirkenes sliter med å møte innbyggernes behov på dette området, og i disse byene er sentrum også mindre kompakt og definert som byrom.

Syn på bysenterets utvikling de siste 10 årene

Befolkningens syn på hvordan bysentrumet har utviklet seg de seneste 10 årene speiler i stor grad hvor fornøyd de er med serverings- og kulturtilbudet i sentrum, men ikke helt. At byfolket mener at sentrum av Svolvær og Bodø har blitt langt bedre, kommer ikke som noen stor overraskelse. Stormen i Bodø og Torget og kulturhuset i Svolvær kan forklare mye av dette. I Tromsø er man derimot ikke like fornøyd med utviklingen de siste 10 årene. Bare halvparten av de spurte er enig i at sentrum har blitt langt bedre. Nok en gang ser vi at Kirkenes og Narvik har de minst fornøyde innbyggerne. Det er ikke mange som synes det går riktig vei med sentrum i disse byene.