G.U.D.: Det globaliserte Nord-Norge

De økonomiske indikatorene er tydelige: Globale trender finner veien nordover.

Nord-Norge kan nesten ikke leve uten migrantene. I perioden 2010 til 2017 kom en tredjedel av innvandrerne fra et østeuropeisk land, og her handlet det nesten utelukkende om arbeidsinnvandring. Uten dette bidraget ville sysselsettingen i Nord-Norge sett under ett, knapt ha økt i denne perioden mens Nordland og Finnmark ville hatt en nedgang.

Den største gruppen innvandrere kommer fra land i EØS-området, Sveits, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Disse fant veien nordover hovedsakelig som følge av økt arbeidsledighet etter finanskrisen i 2008, som rammet Sør-Europa spesielt hardt.

 

Innvandrere utgjør stadig en større andel av sysselsettingen i Nord-Norge, og den har vokst fra 3,6 prosent på starten av 2000-tallet til 10,8 prosent i 2016. I turistnæringen er andelen langt høyere enn ellers, og i overnattings- og serveringsbransjen er den helt opp mot 25 prosent. Årsaken til dette er bransjens relativt lave lønninger og at gode norskkunnskaper ikke er like påkrevd som i andre næringer.

Nordnorsk reiseliv blomstrer i lys av global turisme. Boomen kan i stor grad tilskrives økt vinterturisme og suksess med opplevelser knyttet til Nordlysturismen. I Troms er det nå tre ganger så mange utenlandske overnattingsdøgn som for 10 år siden, og i Nordland og Finnmark har veksten også vært solid. At det er langt opp til økningen i Troms, indikerer et stort potensial i Nordland og Finnmark, hvor en bedre lufthavninfrastruktur vil være en nøkkelfaktor.

De digitale globetrotterne bringer Nord-Norge nærmere resten av verden. Nye plattformer for markedsføring av landsdelen som reiselivsdestinasjon gir store muligheter for økt synlighet i internasjonale markeder. Kampanjekostnadene faller, og de nye plattformene når ut til stadig flere mennesker.

Den vedvarende høye økonomiske veksten i Kina har løftet hundretalls millioner mennesker ut av fattigdom. Nå finner en liten del av dem veien til Nord-Norge som turister. Siden 2005 har antall kinesere på besøk i Nord-Norge steget med 55 prosent per år. Å rette markedsføringen mot land med stor befolkning og en voksende middelklasse kan sette ytterligere fart på omsetningsveksten i reiselivsnæringen de kommende årene.

Eksporten av varer blir en stadig viktigere bærebjelke i nordnorsk økonomi. Eksporten fra Nord-Norge som andel av BNP, økte fra 16 prosent i 2003 til over 20 prosent i 2014, samtidig som vareeksportens bidrag til verdiskapingen (varer utenom olje og gass) har falt på landsbasis. Nordnorske eksportørers evne til å rette salget inn mot verdens vekstmotorer er nøkkelen til videre suksess for nordnorsk eksportnæring.

Fokus på rene og klimavennlige produkter taler til fordel for nordnorsk industri. Fordi landsdelens kraftkrevende industri bruker vannkraft, har produsentene et globalt konkurransefortrinn. Men når sol og vind om noen år oppnår kostnadsparitet, trues dette fortrinnet. Da må industriaktørene belage seg på hardere konkurranse fra land med nye fornybare energikilder som man tidligere ikke vurderte som konkurransedyktige.