G.U.D.: Det globale Lofoten

Lofoten har lenge vært en smeltedigel, der mennesker fra hele verden møtes. Fiskeren, resepsjonisten, turisten, kunstneren og surferen tiltrekkes alle av naturrikdommen og de økonomiske mulighetene som øyriket byr på. Samtidig blir særnorsk kultur opphevet som et uforanderlig ideal og servert turister gjennom målrettet markedsføring på globale turistmarkeder. Mange spør seg nå om importen av sesongbasert arbeidskraft bidrar til å vanne ut øyrikets kultur og forringe den autentiske reiselivsopplevelsen.
Foto: Shutterstock

Tar du inn på rorbuer i Reine, blir du tatt imot av Ragnhildur i resepsjonen. Raol og Svetlana forsyner deg med sjømat i restauranten. Den er tydelig preget av den portugisiske kokkens oppskrifter. På bordet ved siden av sitter Will og Yukako som skal på samme fisketur som deg i morgen. Det de ikke vet er at fiskeren snakker ekte trønder-english. Hvor ble det av han Arnfinn Nikolaisen og ho Olga Sakariassen?

Overnattinger i Lofoten og Nord-Norge (Kilde: SSB)
  Lofoten   Norge  
  Vekst 2000-2016 Andel av alle overnattinger Vekst 2000-2016 Andel av alle overnattinger
Nordmenn 85 %   41 %  
Utlendinger 71 % 46 % 34 % 29 %
Vest-Europa 53 % 38,2 % 15 % 20,4 %
Øst/Sentral-Europa 494 % 3,0 % 196 % 3,7 %
Nord-Amerika 228 % 1,7 % 28 % 1,6 %
Kina (2005-16) 1175 % 0,9 % 470 % 1,2 %
Asia resten 119 % 1,5 % 92 % 1,8 %
Afrika og Latin-Amerika 10 % 0,2 % -52 % 0,3 %
Oseania 3981 % 0,3 % 1781 % 0,1 %

 

Siden år 2000 har antall utenlandske turister i Lofoten økt med over 70 prosent og trenden er akselererende. Det er et langt sterkere internasjonalt preg på turismen her enn i det meste av landet forøvrig, og nå kommer også kineserne for fullt. I møtet med den blomstrende turismen hentes det inn stadig flere utenlandske reiselivsarbeidere. De holder kostnadene nede og servicen oppe.

Naturen i Lofoten er uforanderlig, men dagens turister ser på den med nye øyne. Amtmann og Eidsvollsmann, Gustav Blom, beskrev i 1827 naturen her som «så blottet for naturskjønnhet som vel mulig!» Til tross for Bloms steile fordømmelse av det nordnorske landskapet, fant etterhvert flere kunstnere veien hit. Det var slik Keiser Wilhelm II i 1889 oppdaget Digermulens kvaliteter i et kunstgalleri i Berlin, og med det markerte starten på turisteventyret Lofoten. Nå troner øyriket på stadig flere kåringer over verdens vakreste plasser, og frontes som en natur- og friluftslivdestinasjon uten sidestykke.

Den moderne turisten vil ha mer enn bare storslått natur, midnattssol og stupbratte fjell. Hun vil ha opplevelser, noe å skrive hjem om og vise frem på sosiale medier. Hun vil ta en «selfie» fra toppen av Reinebringen, eller på Undstad – ikledd våtdrakt og fregner. 

Det rapporteres også om stadig flere kulturturister som kommer til Lofoten med interesse for historie, kulturminner og autentiske opplevelser. Med økende press på reiselivet og et hav av sesongbaserte stillinger som bekles av utenlandske arbeidere, blir da opplevelsen ekte? Hvis du reiser til Toscana forventer du jo å bli møtt av Luigi og Maria på den lokale familierestauranten. 

Fra 2008 til 2012 økte innslaget av utenlandske reiselivsarbeidere i Lofoten med hele 76 prosent, mens det på landsbasis kun var en økning på rundt 40 prosent.

Faktum er at den nordnorske kystkulturen alltid har vært preget av utveksling utenifra. Kystmennesket har blikket festet utover, med én fot i båten, og én på land.

Beskyldninger om utvannet kystkultur startet allerede på 1800-tallet, da Kristianias intellektuelle bega seg i vei for å utpeke det særegne norske. De havnet i fjellheimen, i de urørte dalførene på det indre Østlandet. Innlandsbonden i importert bunad og hardingfele ble raskt Norges kulturbærer. «Det ble typisk norsk å være god – ikke til å fiske eller føre båter, men til å drive med rosemaling,» uttalte forfatter og idéhistoriker Morten Strøksnes. Slik utpektes ski, ikke båt, som vårt nasjonale transportmiddel.

Ja, norsk kystkultur skiller seg markant fra dette litt oppkonstruerte nasjonalromantiske bildet. Men utenlandske turister forstår seg ikke på slike konstruksjoner. For dem er en kulturell smeltedigel i havgapet like autentisk som det historiske kulturkaoset i Jerusalem. De vil fortsette å komme til Lofotens øyer i strie strømmer.