G.U.D.: Det digitaliserte Nord-Norge

Et konkurransedyktig digitalt Nord-Norge trenger
  • langt bedre bredbåndsdekning
  • nytt satellittbasert kommunikasjonssystem som håndterer de polare og arktiske utfordringene
  • infrastruktur for etablering av datasentre
  • mer digital kompetanse
Nord-Norge henger etter

Bredbånd kom på det norske markedet rundt år 2000. Siden den gang har den digitale utviklingen tatt voldsomme steg. Folk og bedrifter stiller stadig større krav til digital infrastruktur, både i form av økt tilgjengelighet, stabilitet, sikkerhet, kapasitet og hastighet.

Større utbredelse av bredbånd er ikke tilstrekkelig alene. Hastigheten i nettet spiller også en avgjørende rolle. Bruk av strømmetjenester, videosamtaler og lagring i skyløsninger krever stadig høyere hastighet for å sikre brukeropplevelsen.

Den gjennomsnittlige hastigheten for ned- og opplasting på private bredbånd i hele Norge er per i dag ca. 63 Mbit/s. Til sammenligning er gjennomsnittet i Nord-Norge sett under ett i underkant av 40 Mbit/s. Finnmark har lavest fart med rundt 30 Mbit/s.

For bedriftsbredbånd er bildet det samme. Det er klart dette er en ulempe for folk og bedrifter i nord.

Statistisk Sentralbyrå har gjort en analyse av hastigheten i nettet for perioden 2008-2016. Denne viser at det går saktere med utviklingen i Nord-Norge enn i resten av landet. Også her kommer Finnmark dårligst ut.

Fiber – bredbåndets motorvei går ikke langt nok mot nord

Tradisjonelt ble bredbånd levert via telefonlinje eller kabel, med deres store fysiske begrensninger for overføring av data. I dag handler alt om fiberoptikk og mulighetene det gir – og ikke om begrensninger. Med telefonlinjer og kabel er det leverandøren som bestemmer kvaliteten på bredbåndet.

Men også fiber byr på utfordringer. Det koster mye å rulle ut fiber, ofte opp mot 70 000 kroner per tilknytning. Leverandørene taper fort penger på etablering i områder med spredt bebyggelse. De fokuserer derfor heller på urbane strøk. Det er derfor grunn til å forvente at Nord-Norge vil bli taperen, med større områder uten fiber. Det kan gå ut over etableringsviljen til virksomheter med behov for overføring av større datamengder – og de blir det stadig flere av.

Per i dag har eierne av nettet monopol på bruk av nettet, og det driver prisene på datatrafikk opp. Når det samtidig er for kostbart for andre leverandører å etablere nye nett, blir den nordnorske abonnenten låst til én dyr leverandør. Situasjonen bekymrer blant annet Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet (Nkom), som frykter at prisene i nord vil bli langt høyere enn i sør på sikt.

Ny Nord-Norge-vennlig kommunikasjonsteknologi

Sammenkobling av utplasserte og uavhengige  sensorer og andre tekniske innretninger til internett, er blant de store teknologiske trendene for tiden. Systemer for måling, telling, overvåking og alarmering er eksempler på enheter som kan opereres gjennom koblinger til nettet, men her har tilstrekkelig tilgang til strøm vært en av de store utfordringene.

NarrowBand - Internet of Things (NB-IoT)  kalles teknologien som har fjernet dette hinderet. 
 
Energieffektive sensorer og sender/mottakere med lang batterilevetid, sikker dataoverføring, god rekkevidde og lav pris gir helt nye muligheter. Teknologien sender data gjennom 4G-nettet og har god kapasitet i kulde og krevende klima. Sammen med videre utvikling av 4G/5G-nettet gir teknologien mange nye muligheter. Systemet skal være landsdekkende i løpet av 2020.

 

Mobildekning – likere mellom nord og sør

I 2016 testet Teknologinettstedet tek.no mobildekningen i hele landet. I Nord-Norge har det vært en rivende utvikling både innenfor dekningsgrad og hastighet. De enorme forskjellene på dekningen hos leverandørene Telenor og Telia er nå i stor grad blitt utjevnet.

Det finnes likevel skår i gleden. Særlig Nordland og Troms preges av en bratt topografi som gjør det krevende å oppnå full dekning. Her finnes det store områder med alt for svake signaler og sågar svarte hull i GSM-dekningen. Både Telenor og Telia jobber nå med å bedre tilgangen på 4G og 5G, og ved utgangen av året vil samtlige basestasjoner i mobilnettet i Nord-Norge være oppgradert til 4G.

Digital fremtid

Bredbåndsnettverk har blitt en samfunnskritisk infrastruktur på linje med veier, vann, strøm og avløp. I nær fremtid skal vi ta i bruk selvkjørende farkoster, levere helse- og omsorgstjenester på nett og styre kompliserte fysiske operasjoner på havet fra land. I bunnen må det ligge et stabilt kjernenett, uten rom for forsinkelser, hakking eller nedetid.

Det er mange aktører i landsdelen som mener at kobber- nettet fortsatt vil utgjøre bærebjelken i regionens bredbåndstilbud i overskuelig fremtid. Dette nettet er etablert, det kan utvikles videre og selv større oppgraderinger koster mindre enn etablering av fibernett. Telenor beregner eksempelvis å bruke ca. 1,5 milliarder kroner årlig til modernisering av kobbernettet i landsdelen. Moderniseringen antas å kunne gi hastigheter opp mot 50 Mbit/s for de fleste abonnentene i landsdelen. Dette er likevel ikke tilstrekkelig for områder som telemedisin, sanntidsoverføring over flere kanaler, fjernovervåkning eller avanserte smarthusløsninger.

Behovet for digital kompetanse er stort, også i nord. Under Nordnorsk Ingeniørkonferanse 2017, pekte presidenten i Norges ingeniør og teknologiorganisasjon (NITO), Tron Markussen, på den fremtidige mangelen på IKT-kompetanse. Han uttrykte også bekymring for tilstanden på IKT-utdanningen på de nordligste studiestedene