G.U.D.: Det digitale oppdrettsanlegget

Oppdrettsmerder som duver i vannflata har blitt et vanlig syn langs kysten i nord. Sett fra flyvinduet ser det nokså enkelt ut, men sannheten er at hver av ringene er fylt til randen – ikke bare av laks, men også av avanserte teknologiske løsninger i verdensklasse. Så effektiv har produksjonen blitt, at hver enkelt ansatt produserer 130 tonn laks hvert eneste år. Dette ville ikke vært mulig uten bruk av maskiner, automater, roboter, trådløse bredbånd og smarttelefoner.
Foto: Gratangslaks

Lundberg er administrerende direktør for Gratanglaks, et mellomstort oppdrettsselskap i Sør-Troms som samarbeider tett med Kleiva Fiskefarm. Lundberg har arbeidet i næringen i flere tiår og har tatt del i en voldsom teknologisk utvikling i alle deler av produksjonen, fra settefiskanlegg til slakteri. Laksen lever sine første måneder i store settefiskanlegg på land. Ved hjelp av sensorer og mobilteknologi, kan dagens røktere styre og overvåke hele anlegget fra en mobiltelefon. Livsviktig informasjon om oksygennivå, fôring og temperatur sendes direkte til røkterens telefon. Nødvendige justeringer gjøres med et enkelt touch på skjermen.

- Vi er fortsatt avhengige av den menneskelige faktoren, for det er tross alt levende individer vi arbeider med. Den visuelle kontrollen som gjøres av røkterne er viktig, men ellers er det lite manuelt arbeid i dagens settefiskanlegg, forteller Lundberg.

Etter noen måneder i settefiskanlegget, flyttes laksen over i flytende merder i sjø. Fra kontoret sitt i Folvik, har Lundberg utsikt til Astafjordene, et fjordsystem med ypperlige forhold for oppdrettsproduksjon. Også her er det teknologien som står for de tyngste løftene. En milepæl i utviklingen, var å etablere trådløst bredbånd til alle anleggene. Gratanglaks har selv stått for mye av bredbåndsutbyggingen, der fiberkablene trekkes fram til master på land og deretter sendes som luftbårne signaler ut over sjøen.

- Vi har kapasitet til å overføre fem-seks livesendinger fra hvert anlegg. Dermed kan vi sende levende bilder til land fra merdene. Slik flytter vi mye av arbeidet fra sjø til land, sier Lundberg.

Noen av bildene sendes til fôringssentraler på land, der operatører sitter foran store skjermer og styrer fôringen med joysticks. Ved hjelp av videooverføringen, kan operatørene se om laksen er sulten eller mett. Lundberg ser for seg at maskiner vil overta en stadig større del av denne jobben. Ved hjelp av bildeanalyser og maskinlæring, vil datamaskinene kunne gjøre 90 prosent av arbeidet operatørene gjør i dag. 

Foto: Gratanglaks, Monica Lundberg

Fra merdene i Astafjordene sendes det også levende bilder til et kontorlandskap i Oslo. Her sitter ansatte ved Stingray og følger med på arbeidet som utføres av en armé av luselasere. Man benytter laserteknologi og maskinlæring for å få bukt med en av næringens største utfordringer; lakselusa. Luselaseren er plassert i merdene og tar bilder av fisken som svømmer forbi. Lynraskt analyserer den bildet og melder fra hvis den oppdager at det sitter en lus på laksen. I det øyeblikket lusa er oppdaget, skytes det ut en laserstråle som tar knekken på den uten å gjøre skade på laksen.

- Vi har stor tro på denne teknologien, men fortsatt er maskinene under opplæring og det vil ta tid før de fungerer helt optimalt, mener Lundberg.

Tau som henger i sjøen blir fort begrodd av alger og skjell. Derfor er det en omfattende jobb å holde nøtene rene. Tidligere ble rengjøringsarbeidet utført manuelt, men også her er maskinene i ferd med å overta.

- Vi bruker spesiallagede undervannsroboter, ROVer, til å vaske nøtene. I dag styres ROVene av en operatør på merdekanten. I framtida vil de gjøre jobben helt på egenhånd. Når robotene har overtatt plenklippingen til bestefar, så må våre ROVer kunne overta notvaskingen, mener Lundberg.

Kontoret til Lundberg er samlokalisert med et moderne slakteri, og hver dag kan han gå tørrskodd opp på glassbroa over produksjonslokalet for å ta dagens volumer i nærmere øyensyn. Laksen ender sine dager på slakteriet i Foldvik. Her har de fleste arbeidsoperasjonene vært automatisert i flere år, men stadig gjøres det nye fremskritt. Snart vil en ny produksjonslinje der maskinene gjør alt fra sløying og filetering til uttrekking av ben, være på plass. Mye av papirarbeidet er allerede automatisert.

- Når fisken sendes fra slakteriet vårt, får den med seg en omfattende CV som gjør at kunden kan se hvordan fisken har blitt behandlet fra den var egg, gjennom settefiskanlegget og i matfiskanlegget. Det sparer oss for enormt mye kontorarbeid, avslutter Lundberg.