G.U.D.: 6 nye trender å se opp for

Siden årtusenskiftet har noen trender fått prege vår hverdag ekstra sterkt. De er alle knyttet til G.U.D. Det er disse trendene vi retter søkelys mot, fordi de er og vil være styrende for hvordan nordnorsk samfunn og økonomi vil utvikle seg.
Trend 1: Migrasjon er en globaliseringsmaskin som ikke stopper

Ønsket om å migrere til rikere og mer stabile land er en konstant kraft i en verden med store økonomiske forskjeller og stadig nye konflikter. I løpet av 15 år har innvandrernes andel av Norges befolkning økt fra 6,5 til 14,2 prosent. Vi ser den samme trenden i andre rike land. Selv om det går litt opp og ned, er det liten grunn til å forvente at denne utviklingen skal snu. Samtidig ser vi at innvandrernes bidrag blir stadig viktigere også i Nord-Norge.

Trend 2: Kinesisk oppbremsing, men andre land i sør tar over som globale drivere

Kinas økonomi vil fortsatt vise høy vekst i flere år, men gradvis vil veksttakten dabbe av. Det har vi allerede sett de første tegnene til. Historien viser at det nærmest er en lovmessighet at høy vekst i nyindustrialiserte land stagnerer. Japan opplevde dette rundt 1970, Hong Kong på begynnelsen av 80-tallet, Korea i 1990, Malaysia på slutten av 90-tallet, og det er nå 10 år siden Kinas økonomi nådde sin høyest vekst. I dag ligger India på veksttoppen, og land som Etiopia, Kenya, Vietnam og Filippinene tar snart over i vekstsyklusen. Det er med andre ord ikke så mye å frykte fremover, så lenge vi har posisjonert oss riktig overfor slike land.

Trend 3: Sol og vind blir globalt konkurransedyktige kraftkilder

Veksten i antall kWh produsert av nye, rene energiformer har nærmest eksplodert de siste årene, men fra et lavt utgangsnivå. Såkalt kostnadsparitet for ulike energiformer brytes, den ene etter den andre: Særlig har solenergi blitt en kostnadseffektiv kilde, og storskala solanlegg har nå samme kostnad per kWh som kull og gass – selv uten krav om CO2-rensing.

Den årlige prisreduksjonen har i gjennomsnitt vært på 25 prosent for storskala solenergi og 13 prosent for vindenergi på fastlandet (basert på Levelized cost of Energy). Store vekstmarkeder som Kina tar en stadig viktigere rolle på etterspørselssiden og sikrer at dette løpet vil fortsette i mange år.

Trend 4: Digitale globetrottere tar over markedet for internettjenester

Aktører som Google, Facebook, Youtube, Baidu, Amazon og Sogou, står for en stadig større andel av all internettrafikk. De 20 største aktørene i verden står nå for over 40 prosent av all trafikken. Dette markedet har enorme stordriftsfordeler, siden det ikke koster noe å betjene enda en kunde. De store aktørene har også helt marginale lønnskostnader sett opp mot volumene som produseres. Som markedsføringskanal blir de snart fullstendig dominerende, og de truer lokale, regionale og nasjonale mediebedrifters overlevelsesmulighet når annonseinntektene gradvis forsvinner. Utviklingen bidrar også sterkt til å øke forskjellene i samfunnet fordi gevinstene samles på svært få hender. Samtidig er det svært utfordrende å drive inn skatter i de markedene de opererer.

Trend 5: Vær «wired» eller vær ferdig

Å drive næringsvirksomhet – både i bygd og by – krever evne til å ta imot og sende data. Hvis ikke du har tilgang til høyhastighets nettoverføring, vil forretningsmulighetene forsvinne fort. Land med dårlig digital infrastruktur vil bli hengende etter, men de aller fleste land har innsett behovet og hektet seg på. De fleste er enige om at fremtidens digitale kommunikasjon i økende grad vil finne sted på mobilnettet. Da gjelder det å være tidlig ute med godt nett i både by og bygd. Her ligger Norge på 5. plass globalt, men det er ennå store variasjoner mellom ulike geografiske områder.

 

Kilde: www.internetworldstats.com
Trend 6: Byene vokser og distriktene utarmes, men ikke over alt

I alle kriker og kroker av verden flytter folk til byene. Urbaniseringen har gått fortest i Øst-Asia de siste 50 årene, men det er i Europa og Amerika at den største andelen av befolkningen bor i byer. I Norge bor over 90 prosent i dagpendleravstand til en by (under 100 km), og de som bor lengre unna blir stadig færre. I EU-land er det langt vanligere med høy inntekt i byer enn i småbyer og på landet. I Norge er dette snudd på hodet. En høyere andel av befolkningen i småbyene og på landet har en inntekt på over 50 prosent av landets medianinntekt, enn i de større byene. Også her kan vi altså snakke om Norge som annerledeslandet.