工业化的海洋

(det industrialiserte havet)

For tredje gang ber fru Chou Wang kvinnen i resepsjonen med navneskiltet Hedda om å få mobilkoden til oceanell-rommet i 9.etasje. Men forgjeves. Hedda fokuser kun på teksten som løper i gult over øvre del av sin 闪电-brille. – «Vesterålen kommune gir med dette rammegodkjenning for din utvidelse av Oceanellet i Bleik med ytterligere 200 rom. Kommunen fremhever at bygget passer godt inn i et område med store hoteller, underholdningssentre og industrirettede bryggeanlegg. Arkitekturen spiller også fint opp mot de mange vindmølleparkene på Andenes og i det grunne havbassenget utenfor».

Hedda puster lettet ut, smiler og tenker på de stakkars miljøvernerne som tapte kampen om å verne Fiskebåan, rett utenfor Andøya, mot 200 nye vindmøller. Når Norges befolkning forventes å øke med en million klimaflyktninger over de neste 10 årene, er egentlig kampen mot vindmølleparker tapt før den har startet.

Chou Wang fyller 90 år om to uker, og ektefellen Emilio har derfor overrasket henne med en nature-scope reise til Nord-Norge. I 2036 fant China Air Nature ut at en ukentlig charterrute mellom Tianjin og Andenes ville lønne seg dersom man tok i bruk det nye toetasjes hydrogenflyet fra Handoy-fabrikken med plass til 1 100 reisende. Emilio likte tanken på at de valgte en destinasjon med mange mulige opplevelser: Hvalsafari, krabbefiske, padling, midnattssolmåltid, bærplukking, fugletitting, hjortejakt og torskefiske. Det er nesten ikke til å tro hvor mye han og Chou kan være med på nå som vanlige pensjonister i Kina også har fått tilgang på zeptan-medisinen mot aldring. Det var jo også betryggende at hotellbyen på Bleik er 100 prosent sertifisert for språket mandarin. At alle snakker morsmålet ditt er jo supert når man skal slappe av i ferien.

Emilio synes ikke det gjør noe at alle aktivitetene foregår relativt nært opp til store næringsarealer på Andøya. Vindmølleparker, store oppdrettsanlegg, en flytende oljeplattform i det fjerne og nokså tett båt- og skipstrafikk bryter følelsen av stor og urørt natur. Den nye turistterminalen er allerede underdimensjonert, og utenfor det nye logistikkanlegget for flyfrakt av sjømat står trailerne for å tømme lasten med levende laks. Rett øst for flyplassen ser man konturene av det store koreanske anlegget for mottak av sjeldne marine metaller (REE) på Skarstein.

Fra å være en tynt befolket og underutviklet region i 2010, begynte Nord-Norge, og særlig kystregionene fra Lofoten og nordover, å satse tungt og bredt på ulike former for næringsutvikling. I kjølvannet av den ambisiøse regionreformen i 2019 fikk regionene selv bestemme mye av ressursforvaltningen og næringsstøtten. Det nye og næringsvennlige partiet «Nordnorsk vekst» tok makten i 2025 og omregulerte havet utenfor Andøya til en av Nord-Europas største vindmølleparker. I 2028 åpnet regionrådet for olje- og gassproduksjon på feltene Nordland VII og Tromsø II.

I denne perioden fattet også de store asiatiske Private Equity investorene interesse for Nord-Norge som turistdestinasjon for større befolkningsgrupper. Steder med lang rullebane og rik tilgang på opplevelser og natur ble raskt arnested for en storstilt utbygging av resorts, hoteller, shopping- og opplevelsessentre. Mo i Rana, Andenes/Bleik, Leknes, Vadsø, Tromsø og Alta åpnet opp for denne typen utvikling, og antall kommersielle gjestedøgn i Nord-Norge femdoblet seg fra tre millioner i 2018 til 15 millioner i 2049.

Ved hjelp av pyrtonemiske bakterier tok man knekken på lakselus i 2022, og Norge økte produksjonen av oppdrettsfisk fra 1,5 millioner tonn til 9 millioner tonn i 2045. Det er nå havbasert oppdrett med anlegg som ligger to til fire kilometer fra land som dominerer næringen. Den stadig høyere vanntemperaturen og raskt økende skatter gjør det mest lønnsomt å drive et stykke fra land.

I 2050 har sysselsettingen i Nord-Norge økt med 30 prosent, og befolkningsøkningen har vært like stor. Det er særlig i havbasert næringsliv at veksten har vært kraftig. De siste 30 årene har den doblet seg. Bare på Andøya har befolkningen økt til 15 000, en tredobling av innbyggertallet i 2020.

Hedda lener seg mot veggen og lar tankene søke tilbake til tida som jente på fiskemottaket i Bleik. Det har vært en ufattelig reise både for henne og stedet. I likhet med de andre på Andøya har inntektene hennes skutt i været. På wei-news-sendingen liker de å omtale folk i Vesterålen som de nye Sunnmøringene. Hedda tenker at hun aldri ville byttet jobben som hotelldirektør, men hun har mistet roen og noe av det lettsinnede nordnorske på veien. De mange reisene til konsernledelsen i Shanghai og kundemøtene i USA og India har gjort henne hardere i kantene. Trygg, men mindre leken. – Vi er en del av verden nå, sier hun høyt på mandarin. 你说的是什么 sier den gamle damen foran disken og peker nok en gang på mobilkodeskjermen.

Det industrialiserte havet: Sysselsetting i 2016 og i 2050.