Global usikkerhet kaster skygger over Nord-Norge

Verdensøkonomien preges av store usikkerhetsmomenter som kan bremse veksten de nærmeste årene. Økende proteksjonisme, vaklende storbanker, mulige militærkonflikter i Asia og ny isfront mellom Russland og Vesten. Alt dette kan dempe aktiviteten globalt, og dermed også i Nord-Norge. Her forklarer vi hvordan.
Frihandelsavtaler for fall

Proteksjonisme har blitt populært igjen, etter mange år med globalisering. Årsakene kan være mange, men store flyktningestrømmer, voksende inntektsulikhet og høy arbeidsledighet er hovedkandidatene. Proteksjonismen bremser nå farten i arbeidet med friere handel. I perioden 1985-2007 vokste internasjonal handel dobbelt så raskt som den globale økonomien. Siden 2012 har imidlertid veksten i internasjonal handel knapt holdt følge med veksten i verdensøkonomien. Slik ser det også ut til å fortsette.

Det økende behovet for å beskytte næringer og arbeidsplasser innenfor egne landegrenser har gitt seg uttrykk gjennom motstand mot internasjonale handelsavtaler som TTIP, TPP og TISA.

Trans-atlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) er et ambisiøst forsøk på å lage en handels- og investeringsavtale mellom EU og USA. Forhandlingene har pågått siden 2013, og var nylig gjennom sin 15. forhandlingsrunde. Til tross for uttalt politisk vilje fra begge sider om å få en avtale på plass, går forhandlingene tregt.

Trade in Services Agreement (TISA) er en multilateral forhandling om friere tjenestehandel mellom 50 WTO-medlemsland, og som dekker 70 prosent av tjenestehandelen i verden. Den skal egentlig være ferdigforhandlet til jul, men det går tregt, dels på grunn av sterk folkelig motstand i mange land.

Vil kjøre sitt eget løp

Hverken Donald Trump eller Hillary Clinton er tilhengere av TTIP- og TPP-avtalene. Trump og en voksende andel republikanske politikere ønsker proteksjonistisk tiltak for å øke aktiviteten hjemme. Høyere tollmurer, strengere innvandringsregler og tiltak mot utflagging blir ofte foreslått. Skulle disse politikerne få tilstrekkelig beslutningsmakt fra neste år, bør nordnorske eksportører av sjømat og industriprodukter forberede seg på en amerikansk handelspolitikk som brukes aktivt for å dempe importen av sjømat, metaller og mineraler fra landsdelen.

EU-landene har helt siden midten av 90-tallet opplevd sterk intern skepsis til EU-prosjektet. Det kom likevel som et sjokk at Storbritannia den 23. juni stemte for å tre ut av EU. Det forventes at Storbritannia de neste fem årene må bruke enorme administrative ressurser for å få på plass gode alternative handelsavtaler. I mellomtiden vil usikkerhet prege landets økonomi negativt. Brexit-konsekvensene kan i verste fall bli resesjon i Storbritannia.

Utviklingen for resten av Europa kan også bli dyster dersom Brexit fører til flere utmeldelser, men i usikre tider søker flere til trygghet og forutsigbarhet. Utmeldelsen har dermed blitt mer et skrekkeksempel enn et eksempel til etterfølgelse for andre medlemsland. Med lavere vekst og svekket pund, vil etterspørselen etter metaller og fisk fra Nord-Norge dempes. Det vil også bli færre britiske turistreiser til landsdelen.

Tikkende bomber i banksektoren

Kinesiske husholdningers og næringslivs gjeld vokser i rekordfart. Den er nå på 250 prosent av BNP. Historiske erfaringer tilsier at dette kommer til å gå galt, men Kina er kanskje ikke som andre land?

Kinas myndigheter regulerer banksektoren med krav om at bankene kun kan låne ut 75 prosent av bankenes innskudd. For å omgå disse reguleringene, har kinesiske banker gjemt vekk «råtne lån», ikke minst knyttet til store, ulønnsomme offentlig eide foretak. Dette er lån det hverken betales renter eller avdrag på, og følgelig lider bankene tap.

Bankenes kredittrisiko er kraftig undervurdert.

Problemene oppstår når misligholdet blir så stort at bankene ikke har nok kapital til å dekke tapene. Frykten for en storkollaps styrkes av usikkerheten rundt hvordan myndighetene vil håndtere situasjonen. For å begrense spredningen til resten av økonomien, må den kinesiske staten skyte inn frisk kapital, eksempelvis fra de enorme kinesiske valutareservene. Kapitalutførsel fra Kina har imidlertid minsket reservene, og det spekuleres i om de er store nok dersom kapitalutførselen fortsetter over tid. Går Kina inn i en kredittkrise, er det fare for en kraftig oppbremsing i Kinas vekst. Da vil verdensmarkedsprisen på råvarer bli redusert, og det vil ramme prosessindustrien i Nord-Norge.

Euro

Gammel bank med råtne lån

Lang erfaring ser ikke ut til å være nøkkelen til suksess i banksektoren. Verdens eldste bank, Banca Monte dei Pachi di Siena (MPS), sprer frykt for en ny bankkrise i Europa. Ett av tre lån er i mislighold, og banken er i realiteten konkurs. Det er Italias tredje største bank som nå trenger frisk kapital fra myndighetene for å sikre videre drift.

Nye bankreguleringer fra EU setter imidlertid begrensninger for når myndighetene kan tilføre kapital til bankene i landet. Det ser derfor ut til at italienske myndigheter er for sent ute til å komme til unnsetning. Om bankkrisen skulle bli et faktum er det lite sannsynlig at problemene sprer seg i nevneverdig grad til Europa, siden andelen av italienske bankers gjeld til andre europeiske banker er lav.

Den tyske storbanken Deutsche Bank bidrar også til systemrisiko i bankverdenen. Problemene stammer fra dårlige inntjeningsmodeller og mangel på kapital. Nesten halvparten av inntektene til Deutsche Bank kommer fra bankens investeringsaktivitet, og kostnadene har ligget tett opp under inntektene. Banken har følgelig hatt lite å gå på. Men bekymringene dempes av bankens størrelse. Selv ikke Tyskland ville tålt en konkurs i landets største bank. Det er derfor lite sannsynlig at baken ikke vil bli reddet om det blir nødvendig.

Militære konflikter skaper dyp splittelse internasjonalt

Stadig farligere i Sør-Kinahavet

Sør-Kinahavet er den viktigste korridoren for godstransport mellom verdens kontinenter, og inneholder store fiskeressurser og antakelig også omfattende petroleumsreserver. Midt i havet ligger Spratly og Paracel-øyene, som Kina nå gjør aktivt krav på, i direkte konflikt med andre lands krav. Kina bygger opp atoller, langt inne i Filippinenes økonomiske sone, slik at de kan huse militære installasjoner. FN har nylig gitt Filippinene medhold i deres krav i Sør-Kinahavet, men Kina velger å overse FNs havrettslige domsavsigelse. Konflikten blir stadig mer intens, og antallet små trefninger og kriser er økende.

USA har holdt en lav profil så langt, men har gjennom nye militære avtaler med Vietnam vist styrke og vilje til å stå opp mot kinesisk ekspansjonstrang i regionen. Det spisser konflikten ytterligere. I verste fall kan man tenke seg blokader og militære trefninger.

Blokader vil vanskeliggjøre å transportere gods mellom Øst-Asia og Europa.

Slike konflikter kan skape kraftige økonomiske tilbakeslag, noe verden fikk erfare under Suez-krisen i 1956. En mer konfliktfylt hverdag i denne regionen vil også kunne hindre videre regionalt samarbeid gjennom samarbeidsorganet Asean. Med lavere internasjonal handel, bremses den globale veksten. For nordnorske eksportører vil en slik utvikling bare være negativ.     

Uro

Nye former for kald krig

En felles interesse i å bekjempe IS i Syria og Irak ser ikke ut til å være nok til å sikre et godt samarbeid mellom Russland og USA. Etter at Russland annekterte Krim i 2014, har forholdet til NATO og Vesten vært anspent. Mislykkede forhandlinger om våpenhvile i Syria har forverret forholdet ytterligere. Syria har blitt en slagmark for verdens stormakter.

Det som startet som en konflikt mellom Syriske myndigheter og flere opprørsgrupper, kan fort bli en internasjonal konflikt der stormakter som Russland, USA, Tyrkia, Iran og Saudi-Arabia er involvert. Frankrikes utenriksminister kom nylig med et resolusjonsforslag i FNs sikkerhetsråd, med krav om stans i flyangrep mot Aleppo. Russland la ned veto. Dette er deres femte Syria-veto på de fem årene konflikten har pågått. Russland blir ikke fornøyd før USA reduserer antallet soldater i Europa, opphever sanksjonene etter annekteringen av Krim og kompenserer Russland for økonomiske tap som følge av sanksjonene. Situasjonen ser ut til å ha låst seg, og den kan fort bli verre.

Når verden blir uforutsigbar øker risikopåslagene i finansmarkedene, og børsindeksene får større svingninger. Usikre tider gjør det vanskelig å planlegge, og investeringer blir satt på vent. Dette kan dempe internasjonal økonomisk vekst og hemme etterspørselen i Nord-Norges eksportmarkeder Samtidig kan det tenkes at reiselivsnæringen i nord kan høste frukter av økt usikkerhet. I konkurranse med alle verdens destinasjoner framstår Norge, og spesielt Nord-Norge, som et trygt alternativ. Etterspørselen etter flotte naturopplevelser langt unna verdens uroligheter, kan gi en ny oppblomstring for landsdelens reiseliv.