Fra kinasjakk til Kina-sjokk?

I oppveksten var Kina noe fjernt og mystisk. Vi spilte noen slag Kinasjakk, men ellers opplevdes ikke det enorme landet som en viktig del av en trøndersk eller nordnorsk oppvekst på 70-tallet.

En generasjon senere, berører utviklingen i Kina oss hver eneste dag. Landets konjunkturer, og beslutninger tatt i Beijing, Shanghai og Hong Kong sprer seg som ringer i vannet til Mo i Rana, Finnfjord og Kirkenes.
Konsernsjef - Jan-Frode Janson

I verste fall går vi fra Kinasjakk til Kina-sjokk. Importfall, omslag i finansmarkedene og en tiltagende gjeldskrise kan få alvorlige konsekvenser for den samlede veksten i verdensøkonomien. I banken tror vi ikke på noe sjokk, men utviklingen følges tett, fordi den berører Nord-Norge mer enn mange aner.

Den direkte eksporten til Kina skaper riktignok ikke hodebry for nordnorsk næringsliv. Den er relativt begrenset. Utfordringen er at mange nordnorske råvarer finner veien til Kina via de globale markedene. Den veien blir stadig tyngre med en svekket kinesisk økonomi. Og utviklingen forverres fordi Kinas egen mineralnæring vender blikket utover, for å kompensere fallet i den innenlandske etterspørselen. Det presser prisene. Og det merkes også i Nord-Norge. Spør bare våre venner i Sydvaranger Gruve.

Dette konjunkturbarometeret vier Kina mye oppmerksomhet. Det er på mange måter et treffende tidsbilde når Konjunkturbarometer for Nord-Norge i år feirer 20-årsjubileum.

Når vi trekker linjene fra 1995 til 2015, er det to megatrender som trer fram: Vi har aldri vært så innvevd og avhengig av utviklingen i verdensøkonomien. Vi er blitt heltidsaktører på den internasjonale arena. Og vi er blitt viktigere for Norge. På 20 år har Nord-Norge tatt det siste steget fra subsidiert utkant til nasjonal motor. Norsk økonomi flytter nordover. Mulighetene flytter nordover. Og oppmerksomheten kommer etter. Selv om norsk økonomi flater ut, og i verste fall kan gi oss tilnærmet nullvekst, er utviklingen i Nord-Norge bedre. Det er godt nytt for landsdelens næringsliv, og det er godt nytt for Norge.

KB skal skape debatt. Vi håper at analysen av eierstrukturen i Nord-Norge kan bidra til gode debatter om verdiskaping i landsdelen. Tallene viser at det nordnorske eierskap er annerledes enn i resten av Norge: Vi eier oss selv, og eierskapet sitter først og fremst på private hender. Dette er en styrke med hensyn til nærhet til beslutningene og følelsen av kontroll. Samtidig gir det utfordringer knyttet til de enorme investeringsmulighetene rundt om i Nord-Norge.

Debatten bør handle om å finne det riktige skjæringspunktet: Vi bør absolutt heie på en utvikling med et sterkt lokalt og regionalt eierskap. Samtidig må vi få inn tunge nasjonale og internasjonale miljøer dersom vi skal klare å ta landsdelens muligheter i bruk. Dette gjelder også tilgang til den beste kompetansen – kompetanse i verdensklasse.

Kinasjakk kan spilles av flere personer. Små glasskuler flyttes til motsatt side av brettet. I overført betydning ligner spillet på nordnorsk virkelighet 20 år etter det første KB kom ut. Beslutninger og trekk som andre tar, påvirker oss her hjemme. Vi kan ikke styre brikkenes gang. Men vi kan sette oss selv i en konkurransesituasjon som gjør oss robuste nok til å møte turbulensen i verdensøkonomien. Og den beste løsningen ligger i tett nordnorsk samarbeid. Vi bør flytte våre brikker i lag – og spille hverandre gode.

Tromsø, 19. oktober 2015

Jan-Frode Janson

Konsernsjef

Se foredrag fra 2015 konferansen