Forsvaret reorganiserer

I etterkant av Forsvarssjefens fagmilitære råd ble en ny langtidsplan for forsvarssektoren lagt frem i juni i år. I påvente av Stortingets behandling, før et vedtak skal fattes i midten av november, er det verdt å se nærmere på noen av de økonomiske konsekvensene de foreslåtte tiltakene kan ha for Nord-Norge.

Forsvarets tilstedeværelse har stor, og i noen tilfeller avgjørende betydning for økonomien i mange kommuner og lokalsamfunn. På flere mindre steder utgjør Forsvarets garnisoner selve hjørnesteinen og bidrar i vesentlig grad til sysselsetting både direkte og indirekte. Direkte gjennom militære og sivile støttefunksjoner og stillinger i avdelingene, og indirekte gjennom leveranser av varer, tjenester og ytelser som igjen skaper arbeidsplasser. Videre vil gode tjenestetilbud og tilgang på jobb, også for den som eventuelt flytter med den forsvarsansatte, gjøre det attraktivt for forsvarsfamilier å bosette seg ved garnisonene, noe som i sin tur gir økte skatteinntekter til kommunen.

Langtidsplanen, som beskriver videreutviklingen av Forsvarets operative struktur i perioden 2017-2020, signaliserer økt militær tilstedeværelse i nord.

Økt tilstedeværelse er nn naturlig konsekvens av dagens sikkerhetspolitiske utfordringer. Dette er i hovedsak gode nyheter for nordnorsk økonomi, men for en del lokalsamfunn vil tiltakene, dersom de gjennomføres som anbefalt, ha klare negative konsekvenser.

Rulle

Den enes brød…

Ett av tiltakene som foreslås og har store økonomiske ringvirkninger, er flytting av skvadronen med Orion overvåkningsfly, fra Andøya flystasjon til stasjonen på Evenes. Her anbefales det å tilføre ytterligere bemanning – kanskje så mange som 600 nye arbeidsplasser. For Evenes kommune er dette naturligvis svært positive signaler. Samtidig viser samfunnsøkonomiske analyser at konsekvensene for Andøy kommune vil være et tap på omkring 530 arbeidsplasser som en direkte eller indirekte konsekvens av flyttingen. Analysene antyder også en fremtidig reduksjon i Andøys innbyggertall på omtrent 1000, nær 1/5 av dagens befolkning, som en følge av fraflytting og manglende tilflytting.

Indre Troms

Helikopterskvadronen på Bardufoss er anbefalt flyttet til Rygge i Østfold for å samle disse ressursene. Utover de direkte konsekvensene for arbeidsplassene ved basen, kan flyttingen i verste fall også påvirke driften av den sivile delen av flyplassen. Dette fordi det meste av daglig drift og sikring av flyplassen utføres av Forsvaret. Et redusert eller ikkeeksisterende sivilt flytilbud til og fra Bardufoss vil kunne ha store konsekvenser for regionen.

Tidspunktet for nedleggelsen er operativt betinget og henger sammen med innfasingen av nye NH90 multirolle-helikoptre ved de to øvrige helikopterbasene i nord, Banak og Bodø. Innfasingen skal etter planen være gjennomført innen 2019.

 

LitenSiluett

Skjold garnison i Øverbygd i Målselv kommune huser 2. bataljon og Ingeniørbataljonen, og det meste av aktiviteten i bygda er tuftet på Forsvarets tilstedeværelse. I tidligere utredninger har særlig 2. bataljons videre eksistens og lokalisering vært diskutert. Innholdet i langtidsplanen tyder på at bataljonen videreføres på Skjold. I motsatt fall vil rundt 160 ansatte og 460 vernepliktige forsvinne, og det vil da bli et spørsmål hvorvidt det er hensiktsmessig å opprettholde Ingeniørbataljonen som eneste gjenværende avdeling i garnisonen.

I Harstad står Kystjegerkommandoen på listen over avdelinger som står i fare for å legges ned. Videre gjennomføres en del av treningen av allierte styrker ved Åsegarden leir. Denne treningen er anbefalt flyttet til andre leire mens Åsegarden utrangeres.  Forsvarets aktivitet i Harstad bidrar både direkte og indirekte til sysselsetting og skatteinntekter i kommunen, og nedleggelser vil merkes godt også her.

På plussiden

Det er likevel ikke bare mørke skyer i horisonten. Forsvaret er i økende grad avhengig av sivile leverandører. Transport-, logistikk- og forlegningstjenester kjøpes i stort omfang utenfra, samtidig som sivil industri er avgjørende for den militærteknologiske utviklingen. Dagens forsvar mangler strukturer for å håndtere mange av disse oppgavene, og innkjøpte løsninger er derfor nødvendige.

Det ligger betydelige muligheter for sivile leverandører, også nå – før langtidsplanen iverksettes.

Usikkerhetsmomenter

Mens den fremtidige innretningen for Sjø- og Luftforsvaret synes klar, er det motsatte tilfellet for Hæren og Heimevernet. I langtidsplanen anbefaler Regjeringen å utsette den planlagte moderniseringen av Hæren i påvente av en ny landmaktstudie. Studien skal vurdere den fremtidige innretningen av Hæren og Heimevernet og deres roller. Det er grunn til å anta at resultatet vil føre til ytterligere diskusjoner rundt struktur og lokalisering.

Prosess langtidsplan

 
1.oktober 2015 Forsvarssjefen legger frem sitt fagmilitære råd 4. november 2016
Innstilling fra Utenriks- og Forsvarskomiteen
17.juni 2016
Regjeringen legger frem sitt forslag til Langtidsplan for Forsvaret (LTP – Prop 151S)
14. november
Debatt og vedtak i Stortinget
24. august 2016 Stortingshøring LTP Desember 2016 Iverksettelsesbrev fra Forsvarsdepartementet
Oktober 2016
Stortingets forhandlinger
Januar 2017
Presentasjon Forsvarssjefens gjennomføringsplan