Den nye petroleumsnæringen

Bråstoppen som traff petroleumsnæringen sommeren 2014 har gitt ulike utslag i Nord-Norge. Noen har virkelig fått merke tørken, mens andre har klart seg relativt greit. Det er mange meninger om den videre petroleumsaktiviteten i nord, men både ressursgrunnlag og planlagte aktiviteter gir grunn til optimisme hos de som planlegger å hente sine inntekter fra denne næringen i årene som kommer.

Store kostnadskutt

Fra sommeren 2014 har oljeprisen falt fra 115 dollar til under 40 dollar fatet i enkelte perioder. Den dramatiske prisreduksjonen har tvunget frem store kostnadskutt i hele petroleumsnæringen, noe som igjen har ført til en betydelig nedgang i etterspørselen etter produkter og tjenester fra leverandørindustrien.

Som et eksempel på de gjennomførte innsparingsprosessene, har Statoil redusert kostnadene på Johan Castberg-prosjektet med nærmere 50 milliarder kroner, tilsvarende nesten 50 prosent av det opprinnelige investeringsbudsjettet. Det er kuttet på mange måter og områder, men en god del av innsparingene er oppnådd gjennom standardisering og forenkling. Statoil-sjef Eldar Sætre illustrerte dette med uttalelsen; «Vi trenger ikke 50 forskjellige nyanser av undervannsgul». Kostnadskutt og omstilling står høyt på agendaen i det meste av oljebransjen, og det rammer naturlig nok også leverandørindustrien som har sysselsatt hele 80 prosent av de som jobber i næringen.

Oljebremsen har rammet ulikt

I Nord-Norge er leverandørindustrien i Nordland hardest rammet, og da særlig på Helgelandskysten. Her er det miljøene og bedriftene rundt Mo i Rana som har opplevd det største trykket. I følge tall fra «Levert 2015»-rapporten utarbeidet av Kunnskapsparken i Bodø, falt omsetningen i leverandørindustrien i Nordland med over 20 prosent fra 2014 til 2015, og en minst like kraftig reduksjon er ventet for 2016.  Med flere lete- og utbyggingsprosjekter på gang utenfor Nordlandskysten, ventes det imidlertid at aktiviteten på sikt vil ta seg noe opp igjen.

Leverandørindustrien i Troms er betydelig mindre enn i Nordland, men den største prosentvise omsetningssvikten har kommet i Troms. Fra 2014 til 2015 falt leveransene med 27 prosent, og for 2016 er det ventet et ytterligere fall på over 30 prosent. I Harstad er aktiviteten halvert, samtidig som Tromsø også har opplevd et markant fall i aktiviteten. 

Leverandørindustrien i Finnmark har klart seg best gjennom to turbulente år. Også her har det vært en liten reduksjon i omsetning, men bare med 15 prosent fra 2014 til 2016.

Det meste er nord

Mulighetene på norsk sokkel er fortsatt store. Estimatet for de samlede petroleumsressursene er anslått til å være 14,2 milliarder standard kubikkmeter oljeekvivalenter. Av de totale utvinnbare ressursene var 47 prosent produsert ved inngangen til 2016. 

Omkring 25 prosent av de gjenværende olje- og gassressursene finnes i Norskehavet og Barentshavet, altså i nord. 

Oljeanalyseselskapet Rystad har moderate prognoser for investeringsaktiviteten på norsk sokkel også i 2017, men mener at ingeniørtjenester og vedlikehold, som er segmentene som kommer tidligst tilbake, kan begynne å øke allerede neste år. Fra 2019 og 2020 tror KB på vekst i de aller fleste segmentene. Det er også ventet at oljeprisen vil stige noe som følge av en periode med lavere utvinningstakt. En summering av planlagte investeringer i Nord-Norge og på sokkelen utenfor de neste 8 årene, viser en total investeringsplan på rundt 200 mrd kroner.

Wasco

Nordnorsk leverandørindustri kan levere mer

Det gjøres også tiltak for å øke den nordnorske leverandørindustriens andel i den videre aktiviteten i nord. Statoil har myket opp sin kontraktstruktur noe, slik at nordnorske selskap kan få enklere adgang til direkte kontrakter med Statoil. I forbindelse med Johan Castberg-utbyggingen forventer man at 29 milliarder av en total prislapp på 60 milliarder skal havne hos norske leverandører, og at den nordnorske andelen vil utgjøre ca 5,8 prosent.

Basert på dagens leverandørmiljø i nord kan det være et realistisk mål at rundt 10 prosent av leveransene bør komme fra nordnorske leverandører. 

Tilsvarende andel for Snøhvitutbyggingen var 9 prosent.

Tiltak som leverandørindustrien i nord selv kan gjøre for å styrke sin konkurransekraft, er å søke tettere koblinger med petroleumsindustrien og andre sterke næringer og kompetansemiljø i landsdelen. Havbruk, mineral, metall og aluminium og kjemisk industri er næringer som alle kan ha nytte av et tettere samarbeid med oljebransjen, særlig innenfor FoU, infrastruktur og kompetanse. Her er det i dag ikke registrert noen konkrete samarbeidsprosjekter.